Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Verdens største tiur møter vi mennesker fulle av bunden kjærlighet. Mennesker som feiler og forsøker, mennesker som ligger stille, som går og svømmer, som leter og jakter. Det hverdagslige ligger til grunn for små og store åpninger som viser oss hva det vil si å være et menneske. Det er både nært og gjenkjennelig, men alt kan skje, og man aner et mildt ubehag mellom linjene.]]>
I Tom Ingar Eliassens mørke og poetiske roman Stillheten er et øksehugg befiinner vi oss på en gård, ved ei elv, omgitt av store, stille fjell. Her bor Else og romanens forteller, Egil. De har hatt et langt liv sammen, men nå har Else mistet språket, og Egil søker ut i naturen, til elva, skogen og fuglene. På den andre siden venter Eva, hun kommer fra byen, har et arr i ansiktet og drømmer om å finne et tjern med utsikt. På himmelen svever det en ørn, fossekallen leker i elva, ørreten vaker, mens jerven tasser rastløst rundt i fjellene. Hovedpersonen Egil ser tilbake på et liv som ikke finnes lenger. Romanen handler om å kysse noen som ikke kysser tilbake, om øksehugg og kjærlighet, om savn, om å miste og å finne noe nytt. Språket er knapt og presist, men bilderikt. I korte og ladede scener ser vi konturene av det som binder oss sammen, og det som driver oss bort fra hverandre, slik skyene driver over fjellene, slik elvevannet renner og renner, noen ganger stille, i mørket.
Drivhusnettene er en novellesamling som handler om den krevende kjærligheten mellom mennesker som er i forandring, som leter, noen ganger etter et sted å være alene, men like ofte søker kontakt med andre. Et ektepar finner trøst ved å kjøre en tur ned til fjorden. En kvinne møter elskeren sin på en pub, de drikker øl og ser slalåm på tv mens de venter på mannen hennes. Noen minnes et nattbad i Saint-Tropez. En familie går i oppløsning og mannen flykter inn på et badeland. Søvnløsheten fører to kvinner sammen, de tilbringer nettene i et drivhus. Lysene fra et tivoli lyser opp soverommet til en mann som har blitt stille. Det er både opprivende og vakkert, vanskelig og enkelt. Vi møter oss selv i den store ensomheten, der alt er tapt eller vunnet, og det berører oss, enten vi vil eller ikke.
I en gate, et sted i Norge, er barna opptatt med å spille slåball. Samtidig kommer det en likbil kjørende. Dette møtet mellom likbilen og barna, mellom sorgen og gleden, danner rammeverket for en rekke noveller om avskjed og gjensyn, om sjalusi og kjærlighet, om livet til mennesker som leter etter små lysglimt der de tilsynelatende ikke finnes. Vi møter mannen som er på stand-up, mens kona våker over sin dødssyke mor. En tidligere drapsmann forsøker å kvitte seg med hunden sin på kirkegården og treffer en liten gutt. En sønn henter farens gamle akvarier opp fra kjellermørke. Et gjensyn med kjæresten, etter at hun har vært i Hong-Kong, blir ikke som forventet. En mann forsøker å lage en skulptur av Bob Geldof, han får ikke skikkelig dreis på håret. To kvinner klarer ikke gi slipp på den samme mannen, i en forlatt campingvogn, ved hjelp av kirsebærlikør og sommerfugler, tvinger de ham frem, selv om han er død.I et puslespill av noveller flettes menneskeskjebner sammen, og hele tiden svever det en tennisball over himmelen, mens likbilen sniker seg stille rundt i bakgrunnen. Stilen er flertonet og treffsikker, til tider knapp, men også rik. Hva kan kjærligheten gjøre for disse menneskene? Hva skjer når likbilen og tennisballen møtes?
En alkoholisert mor leter etter sønnen hun har mistet ansvaret for. Det er 17. mai og hun vet ikke helt hvilken skole han går på.En aldrende mann fyller dagene med å ta hotellheisen opp og ned. Han ser umiddelbart hva slags mennesker de andre passasjerene er.En parmiddag utvikler seg til en kavalkade av uhell og fornærmelser, men lar også karakterene nærme hverandre på uventet vis.En mann har kjørt ned et barn, stukket fra ulykken og oppholder seg på en campingplass. Til kona sier han at han er i Italia. Men ved hjelp av en død katt og en stille stund i et forlatt fortelt blir alt så mye bedre.Jeg har hørt det er fint der har et stort tematisk og språklig spenn, og med sin andre novellesamling viser Tom Ingar Eliassen at han er en forfatter å se opp for.
I et skarpt og presist språk skildrer Tom Ingar Eliassen hvordan mennesker i kriser og sorg nærmer seg hverandre, og i enkle riss skimter vi den grunnleggende kjærligheten mellom karakterene, slik den av og til gir glimt av håp, men like ofte forsterker en opplevd ensomhet.En far bestemmer seg for å besøke sin demente mor på sykehjemmet, men først må han bortføre sin egen datter. Et par tilbringer den siste dagen og natten hjemme, i påvente av en livsviktig operasjon. To naboer bytter tjenester på julaften. En mann ringer sin kone, hun er på byen for å finne den som skal gjøre henne gravid. En bryllupsgjest går seg en tur i mørket, da han kommer tilbake er alt forandret.Menneskene i novellene har mistet eller står ovenfor skjebnesvangre valg, det en gang så vakre finnes ikke lenger, og vi aner at livene deres aldri vil bli de samme.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.