Bøker av Tomas Espedal

Denne romanen handler om å gå - å gå om igjen gater fra barndommen, å gå i fremmede land, men også å gå fra noen, å gå til grunne, å gå seg vill. Eller om gleden ved å gå for å gå. Vandringen foregår i Bergen, Hellas, Tyrkia og Paris, og forfatteren utleverer sine egne personlige erfaringer, samtidig som han refererer til andre dikteres vandringer.

Anne Marie Andersen var den eldste i en søskenflokk på åtte og var tidlig egenrådig og selvstendig; hun tok arbeid som lærer og etter hvert som skuespiller, og det var som en syvogtyveårig og vakker skuespiller på Nationaltheateret at hun møtte den langt eldre teaterhateren Knut Hamsun. Han fikk henne til å oppgi skuespilleryrket, gjorde henne gravid fire ganger og flyttet henne gjentatte ganger til nye steder i landet, men Marie var så mye mer enn sin manns kone; hun var en sterk kvinne som gjennomlevde store kriser og som gjorde skjebnesvangre feil; hun ble forfatter og foredragsholder, turnerte med stor suksess i Tyskland og ble nazist og siden fengslet som landsforræder etter krigen.Hun skrev sine to selvbiografier og mesterstykker: Regnbuen og Under gullregnen, og de sene årene hennes var preget av det harde arbeidet med å opprettholde Nørholm som et gårdsbruk og hjem for den sterkt skadeskutte familien Hamsun.]]>

A novel of intersecting historical threads. Love narrates celebrated Norwegian writer Tomas Espedal's search for death. The decision blossoms within I--the I-person--"like some interior bloom, black and beautiful" on a warm spring day in May, and it is this resolution that fills his self-imposed final year with meaning: Death. It can be so beautiful. One must create this beauty for oneself. One must submit to this naturalness, one must choose it, like pulling the duvet over oneself in bed or jumping off a bridge. But almost immediately life deals I a wildcard: a new love affair brings some of the best days he's ever known and threatens his pact with death. Will he be able to leave Aka and the child she's carrying? He has put an endpoint on his life to intensify experience but is he sure that disappearing from their lives, becoming an absent father, is the best thing for all of them? Set against Espedal's constant reference, the ebb and flow of the seasons, something close to ecstasy propels this most introspective of narratives towards a universal truth.

A lyrical travelogue charting Tomas Espedal's journeys to and ruminations around the world, from his native Norway to Istanbul and beyond. "Why travel?" asks Tomas Espedal in Tramp, "Why not just stay at home, in your room, in your house, in the place you like better than any other, your own place. The familiar house, the requisite rooms in which we have gathered the things we need, a good bed, a desk, a whole pile of books. The windows giving on to the sea and the garden with its apple trees and holly hedge, a beautiful garden, growing wild." The first step in any trip or journey is always a footstep--the brave or curious act of putting one foot in front of the other and stepping out of the house onto the sidewalk below. Here, Espedal contemplates what this ambulatory mode of travel has meant for great artists and thinkers, including Rousseau, Kant, Hazlitt, Thoreau, Rimbaud, Whitman, Giacometti, and Robert Louis Stevenson. In the process, he confronts his own inability to write from a fixed abode and his refusal to banish the temptation to become permanently itinerant. Lyrical and rebellious, immediate and sensuous, Tramp conveys Espedal's own need to explore on foot--in places as diverse as Wales and Turkey--and offers us the excitement and adventure of being a companion on his fascinating and intriguing travels.

En roman om døden, og om hvor intenst livet kan være. Elsken er en roman om døden. Den gode døden. Romanens hovedperson gleder seg til å dø, han har fått nok av livet, han er fornøyd. Men hvor og hvordan skal han dø? Han gir seg selv ett år igjen å leve. Og dette året blir det mest intense i livet hans, nettopp fordi hver årstid og hver måned og etter hvert hver dag, vil bli den siste. Anmelderne mener: "Tomas Espedals Elsken gir innsikt i en kompromissløs skjønnhetslengsel og er romankunst på høyeste nivå."Freddy Fjellheim, Vårt Land "Det er en letthet over denne romanen som tilsynelatende kan virke overfladisk, men som er en styrke. De presise, klare og årvåkne setningene til Tomas Espedal fletter livsglede, sorg og smerte sammen til en utholdende og underholdende fortelling."Turid Larsen, Dagsavisen "Espedal er en briljant stilist"Cathrine Krøger, Dagbladet "Uansett er dette snakk om et forfatterskap på høyt nivå. Båret av en form for resignert desperasjon. Og akkurat dét er det ingen som gjør bedre enn Tomas Espedal akkurat"Sindre Hovdenakk, VG

Dette er en roman om en gutt som blir forfatter. Det er en fortelling om forandring og arbeid, om bevegelse og ro, om å flytte og om å bo. Og det er en beretning om en slekt og en slekts historier, om hvordan tidligere generasjoner setter sitt avtrykk i etterkommerne.

«Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og forandringene som gjentar det samme alltid på en ny måte» Så enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?

I denne romanen trekkes fortelleren mot det umulige: den umulige kjærligheten, bøkene, mytene og tabuene. Det er også en bok om det å leve et liv i samsvar med samfunnet og naturen.

Han gir av seg selv, blottstiller de innerste tankene, setter ord på det personlige – uten å bli for personlig. Det hele er ført i pennen av en stor stilist, en språkkunstner.Og nettopp språket er et hovedanliggende i seg selv: Hvordan formidle med ord det som ligger en nærmest? Hvordan formidle seg selv? Hvordan skrive om sorgen etter at samboeren din dør? Hvordan kan man slåss med seg selv og med språket? Og hvordan kan man rett og slett leve et stille og rolig liv?I denne boken er Biografi (glemsel), Dagbok (epitafer) og Brev (et forsøk) samlet i ett bind.«Norske Tomas Espedal skriver, så blodet sprøjter, så englene synger og så lammende, at man sidder tænksom tilbage. I Biografi. Dagbog. Breve afprøver Espedal tre af litteraturens grundgenrer - på et ekstremt højt stilistisk niveau.»Fyens Stiftstidende «Det er komplett ubegripelig at skjønnlitteratur av en så høy kvalitet som det Espedal gang på gang leverer, ikke skal kunne nå et bredere publikum.»Sigmund Jensen om Brev (et forsøk) i Stavanger Aftenblad«Tomas Espedals første bok på fransk forbløffer med sin tilsynelatende kaotiske konstruksjon, sin gripende enkelhet og sin raffinerte stil. Det begynner brutalt og slutter elegisk : fortvilelsens eleganse - og et stort og åpenbart talent.»Nils C. Ahl om Brev (et forsøk) i Le Monde]]>

In contemporary Norwegian fiction, Tomas Espedal‿s work stands out as uniquely bound up with the author‿s personal experiences. His first book, Tramp, introduced us to the wanderer Tomas; Against Art told us how a boy approaches art and eventually becomes a writer; Against Nature examined love‿s labor‿the job of writing; and in Bergerners, he is torn between his love for his home town and what lies beyond. Now, in The Year, we encounter the author‿s struggle to reconcile his inner life with the external world, and the myriad forms of love, hate, loss, and death‿both personal and literary‿with the immutable pattern of time and the seasons. It is the journal of a year, a diary like no other. And suffusing it all are questions Petrarch asked: How do you live when the one you love is gone? And when your life force shifts from spring to autumn, how do you find the good death?   Written as a long poem, The Year is Espedal‿s riveting stream of consciousness‿profound, edgy, sometimes manic, but always intensely intimate. Â

A story of a boy growing up to be a writer. It discusses the profession of writing - the routines, responsibility, and obstacles. It also discusses being a father, a son, and a grandson; a family and a family's tales; and, how preceding generations mark their successors.

"Bergeners is a love letter to a writer's hometown. The book opens in New York City at the swanky Standard Hotel and closes in Berlin at Askanischer Hof, a hotel that has seen better days. But between these two global metropolises we find Bergen, Norway--its streets and buildings and the people who walk those streets and live in those buildings"--Jacket.