Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Under 2. verdenskrig var det nærmere 40?000 nordmenn som høstet personlige erfaringer med innsiden av nazistenes fengsler, fangeleirer og konsentrasjonsleirer. De ble arrestert på bakgrunn av mistanke om motstandsrelatert virksomhet, for sin politiske- og religiøse overbevisning, for avvikende seksuell legning, eller for at de var jøder eller rom. Mange ble politiske fanger på ubestemt tid - overlatt til tysk justis og en skjebne de ikke lenger var herre over. Nærmere 7000 mennesker ble satt inn i tyskernes politiske sentralfengsel i Møllergata 19. Vegard Sæther belyser deres historie i et bredt perspektiv - veien til fengsling, tortur og videre skjebne. En av dem som skulle stifte bekjentskap med råskapen til dette tyske systemet var den unge jusstudenten Viggo Aagaard. Som politisk fange skrev han flere brev som ble smuglet ut fra nr. 19. Brevene representerer en unik historisk kilde og synliggjør sentrale sider ved fangetilværelsen i fengselet. De er gjengitt i sin helhet - med tilleggskommentarer av Aagaard. I løpet av fem vanskelige år ble nr. 19 et viktig symbol på norsk motstandskamp. Således kommer boken også tett på overgriperne. Hvem var de?
Bombingen av Elverum 11. april 1940 har av mange blitt karakterisert som en ren tysk terrorbombing og en hevnaksjon på grunn av kongens Nei. 35 familier mistet sine aller kjæreste og krigen kom med en slik intensitet og voldsomhet at mange også ble psykisk og fysisk såret for livet.Elverum var et militært sentrum på Østlandet og et av få steder i landet som etter den tyske invasjonen fremdeles kunne ta imot og mobilisere soldater. Det var derfor livsviktig at Elverum ble forsvart slik at dette kunne skje. Like viktig var det for tyskerne å hindre at det skulle skje.For første gang vil de militære disposisjonene for dette viktige frontavsnittet belyses.
På 1930-tallet bryter 17 unge gutter opp fra en norsk skogbygd for å bli sjømenn i handelsflåten. Når verdenskrigen bryter ut i 1939, mønstrer mange på allierte skip. De blir krigsseilere, noe de skal komme til å betale en høy pris for, med tapte ungdomsår, falne kamerater, fysiske og psykiske skader. Skogsmatrosenes erfaringer er på mange måter representative for krigsseilernes historie. Noen er vitner til sjøslag mellom tysk og britiske skip, flere opplever torpederinger under konvoifarten som brakte viktige forsyninger til de alliertes krigføring. To er med på «Kvarstadbåtene» som forlater Gøteborg i 1942; den ene havner i tysk krigsfangenskap, den andre innrulleres i marinen, gjør tjeneste som «gunner» og deltar i de alliertes invasjon.Sæther bygger på et bredt kildemateriale. Krigsopplevelsene skildres mot bakteppet av verdenskrigen som raser. Og det settes søkelys på den uverdige behandlingen etter 1945, en manglende forståelse for krigsseilernes traumatiserende opplevelser. Historikere har kalt deres innsats for Norges største bidrag til den allierte seieren.
Her fortelles en annerledes historie om kvinners innsats under 2. verdenskrig. Hva motiverte noen til å bli frontsøstre, hvordan utøvde de sin tjeneste, og hva ventet dem da krigen var slutt? Rundt 450 norske frontsøstre ble dømt som landssvikere. Sæther vurderer de nylig frigitte saksdokumentene i et bredt perspektiv, og gir for første gang en samlet presentasjon av frontsøstrenes plass i norsk krigshistorie.
Boka forteller historiene til norske gutter som deltok på tyskernes side under angrepet på Sovjetunionen under andre verdenskrig. På grunnlag av intervjuer med tidligere frontkjempere, dagboknotater, brev, kart og fotografier gir boka bakgrunn for å forstå hva det var som fikk norske gutter til å verve seg til tysk krigstjeneste, og hvilke konsekvenser et slikt valg fikk.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.