Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Italian architecture has long exerted a special influence on the evolution of architectural ideas elsewhere - from the Beaux-Arts academy's veneration of Rome, to modernist and postmodern interest in Renaissance proportion, Baroque space, and Mannerist ambiguity. This book critically examines this enduring phenomenon, exploring the privileged position of Italian architects, architecture, and cities in the architectural culture of the past century.Questioning the deep-rooted myth of Italy within architectural history, the book presents case studies of Italy's powerful yet problematic position in 20th-century architectural ideologies, at a time when established Eurocentric narratives are rightly being challenged. It reconciles the privileged position of Italian architecture and design with the imperative to write history across a more global, diverse, heterogenous cultural geography. Twenty chapters from distinguished international scholars cover subjects and architects ranging from Alberti to Gio Ponti, Aldo Rossi, Manfredo Tafuri, Vittorio Gregotti; cities from Rome and Venice to Milan; and an array of international architects, movements, and architectural ideas influenced by Italy. The chapters each question where, how, and why the disciplinary edifice of 20th-century architecture-its canon of built, visual, textual, and conceptual works-relied on Italian foundations, examining where and how those foundations have become insecure.Indispensable for students and scholars of both Italian and global architectural history, Italian Imprints on Twentieth-Century Architecture provides an opportunity to consider the architectural and urban landscape of Italy from substantially new points of view.
Fashion in Altermodern China examines key features of women's fashion within the cultural and political context of contemporary China. While global brands and styles heavily influence Chinese consumer trends, the Chinese fashion 'system' is formed of its own internal logics and emergent trends, too. Adopting the theoretical term 'altermodern', Feng Jie encourages us to view China in terms of its rapid modernization which presents its own rhythms and meanings, and argues persuasively that Chinese fashion can't be wholly understood in terms of a Western discourse of modernity, postmodernity and the global.Expanding our understanding of the fashion 'system', Fashion in Altermodern China takes on board new trends in global trade, new technologies, and the hybridity of designs and consumption of fashion. Through critical readings of Barthes, on the 'neutral', and Jullien, on 'blandness', both directly influenced by Asian philosophies, the author offers a new perspective on Chinese fashion, arguing that, while global-local contexts lead to identifiably postmodern and hybrid aesthetics, for women in contemporary China the flux and mix of available fashions is experienced in a more open neutral manner than scholars have previously described. Crucially, then, rather than position trends in China only in terms of 'hybridity' (which betrays a Western bias and a binary logic of host-recipient), there are more fluid ways in which we need to understand how women engage in fashion in China today.
Through its examination of five quite different art events in cities across Europe, Contemporary Art Biennials in Europe offers a compelling exploration of how public art takes place in the modern city. Roughly tracing a central horizontal trajectory from the western to the eastern edges of the continent, Nicolas Whybrow considers the Folkestone Triennial in the UK, Sculpture Projects Münster in Germany, the Venice Biennale in Italy, Belgrade's Mikser Festival in Serbia and the Istanbul Biennial in Turkey.Writing within the context of a thirty-year international 'biennial boom', Whybrow interrogates the extent to which biennial events and their artworks seek to engage with the socio-cultural and political complexity of cities, in particular the work that is involved in this relationship. With its focus on Europe, he also tells a composite story of continental difference at a moment of high tension, centering on issues of migration, political populism and uncertainty around the future form of the European Union.
Fashion is all around us, and so too is fashion journalism. Discussions of fashion proliferate in an ever-increasing range of media, from newspapers and magazines to tweets and TV programs. Fashion Journalism: History, Theory and Practice is an accessible, comprehensive guide to writing about fashion in any form, whether in style blogging, magazine interviews, news reportage or art reviews.Exploring what sets fashion journalism apart from other forms of journalistic writing, the book features a wide range of global fashion case studies, from Carmel Snow's reporting on Dior's 'New Look' to 1970s responses to Yves Saint Laurent, and Diana Vreeland's role as a fashion editor. Through a series of engaging exercises, you will learn how to find inspiration, carry out successful research, structure your work logically, use a style appropriate to your readership, and to make the leap from descriptive writing to informed analysis and criticism. Engaging and clearly written, Fashion Journalism examines how recent technological developments are shaping and driving fashion journalism, and delves into the theory and practice of writing about fashion.
In The City as Subject, Carolyn S. Loeb examines distinctive bodies of public art in Berlin: legal and illegal murals painted in West Berlin in the 1970s and 1980s, post-reunification public sculptures, and images and sites from the street art scene. Her careful analyses show how these developed new architectural and spatial vocabularies that drew on the city's infrastructure and daily urban experience. These works challenged mainstream urban development practices and engaged with citizen activism and with a wider civic discourse about what a city can be. Loeb extends this urban focus to her examination of the extensive outdoor installation of the Berlin Wall Memorial and its mandate to represent the history of the city's division. She studies its surrounding neighborhoods to show that, while the Memorial adopts many of the urban-oriented vocabularies established by the earlier works of public art she examines, it truncates the story of urban division, which stretches beyond the Wall's existence. Loeb suggests that, by embracing more multi-vocal perspectives, the Memorial could encourage the kind of participatory and heterogeneous construction of the city championed by the earlier works of public art.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.