Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Luca ist ein achtjähriges Mädchen. Sie hat keine Geschwister und ihre Eltern Norbert und Ursula wenig Zeit für sie. Darum sitzt sie oft allein in ihrem Zimmer und träumt. Und dann erscheint ihr manchmal ein Engel¿.Ich habe die Lucageschichten geschrieben, um biblische Geschichten zu erzählen. Denn leider ist biblische Geschichte bei Kindern und Jugendlichen häufig nicht mehr bekannt. Lucas Heiterkeit und ihre unbekümmerte Art relativieren den oftmaligen Ernst biblischer Erzählungen. Lächeln und Augenzwinkern lassen Jesus zum Freund werden, zu einem Freund, mit dem ich unbeschwert meine Wege gehen kann. Nur manchmal jedoch (auch das mit einem Augenzwinkern) habe ich mir die Freiheit genommen, die Geschichte ein wenig anders zu erzählen, als das Evangelium sie uns berichtet.Die Geschichten eignen sich zum Vorlesen oder Erzählen in Familiengottesdiensten, im Kindergarten, Religionsunterricht oder in der Familie.Am Ende des Büchleins finden sich Geschichten zum Heiligen Abend von Lisa und Karl, dem verschwundenen Christkind und dem kleinen Trommler.
Seit März 2020 werden in Starnberg kurze Videos (20 min) gedreht, um auch in der Zeit der Pandemie einen virtuellen Besuch des Gottesdienstes möglich zu machen. Die hier zusammen gebrachten Texte (Begrüßung, Lesung, Gedanken) bilden den roten Faden dieser Videos. Sie versuchen, das Evangelium der bunten Gnade Gottes in der mausgrauen Zeit der Begrenzung von Kontakten, der Beschränkung unseres Ausgangs und der erhofften Lockerungen aktuell auszulegen. Wie gelingt es heute, den Mut nicht zu verlieren und sich immer wieder neu zur Zuversicht hindurch zu hoffen, dass Gott uns retten wird auch ¿vor der verderblichen Pest¿ (Psalm 91,3), wenn es sein muss durch den Tod hindurch?
Die Glaubensverkündigung der Kirche erschöpft sich heute weithin in unverbindlicher Plauderei oder in seichter Oberflächlichkeit, oder sie gefällt sich in selbstgefälliger Christentums- und Kirchenkritik. Die hier dokumentierten Ansprachen bemühen sich, im Anschluss an die Texte des Lesejahres A den Glauben der Kirche positiv zu entfalten und ihn in seiner inneren Konsistenz sowie in seiner harmonischen Schönheit darzustellen. Kritisch setzen sie sich auseinander mit jenen, die die Substanz des Glaubens verflüssigen oder den Glauben ideologisch verfremden.
Die Berliner Erklärung von 1909 verurteilte die Pfingstbewegung mit der Behauptung, dass in ihr dämonische Kräfte wirken. Dies führte zur Tragödie einer scharfen und unbarmherzigen Trennung zwischen pfingstlichen und anti-pfingstlichen Christen bis zum Ende des 20. Jh. Doch der weltweite Siegeszug der Pfingstbewegung mit geschätzten 600 Millionen Mitgliedern hat die Berliner Erklärung widerlegt. Erweckungsbewegungen sind immer wieder von unglaublichen Triumphen, aber auch von bitteren Tragödien begleitet. Frauen wie Phoebe Palmer prägten Amerika und die Welt mit der internationalen Heiligungsbewegung im 19. Jh. in überragendem Mass. Tragisch ist die Tatsache, dass ihre Verdienste totgeschwiegen wurden, weil sie eine Frau war. Das Ehepaar Hannah und Robert Pearsall Smith brachten mit grossen Konferenzen in Oxford (1874) und Brighton (1875) die Heiligungsbewegung nach Europa. Doch der Vorwurf eines erotisch gefärbten Übergriffs verwandelte ihren Triumph in eine Tragödie. Gründliche Kenntnisse der Geschichte und sorgfältige theologische Arbeit helfen, dass sich die Kraft von Erweckungsbewegungen im deutschen Sprachraum segensreich auswirken und Tragödien vermieden werden.
Im besten Falle sind Predigten "Begegnungen mit dem Wort". Über den menschlichen Worten, die von Gottes Wirklichkeit zu reden versuchen, steht die Verheißung, dass es zur Begegnung mit dem einen Wort kommt, dem Wort Gottes. Die Predigten aus den Jahren 2014 bis 2018 sind Versuche, von dieser Begegnung Zeugnis zu geben und die intellektuelle Kraft der biblischen Botschaft für Fragen des persönlichen Lebens, aber auch für politische und gesellschaftliche Fragen zu erschließen.
Berufsethische Codices sind Leitlinien für die Praxis der Berufsausübung in Staat, Wirtschaft, Kultur und Religion. Sie dienen dazu, Orientierung zu geben, sind aber zugleich auch Spiegel des Selbstverständnisses ihrer Autoren und Gegenstand kritischer Analysen und Diskussionen. Die deutsche Polizei hat in Geschichte und Gegenwart zahlreiche solcher Codices entwickelt. Deren Lektüre und Analyse, insbesondere im Vergleich mit anderen Codes of Conduct, Compliance-Regeln, Knigge-Adaptionen usw. im historischen, internationalen und gesamtgesellschaftlichen Kontext, gibt erhellende Impulse für die berufsethische Bildungsarbeit.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.