Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
En novellesamling om tilhørighet og overlevelse, om hvordan man skal klare å leve, resten av livet. En kvinne lyver for å gå i begravelser til fremmede. En jente tror hun ble kidnappet under militærdiktaturet i Argentina. En sønn har gått fra å være en bred og muskuløs ung mann, til å ligne en gutt. Og en mann setter seg fore å spise opp all maten som er igjen etter sin avdøde mor. Festen for Marias smerter er en novellesamling om tilhørighet og overlevelse, om det nærmest rituelle ved å være i sorg. Den handler om normalitet og galskap, om skammen over å la sin egen lidelse overskygge andres. Og det handler om hvordan man skal klare å leve, resten av livet.
Se på alle bildene og let under klaffene. Se omkring, se inni, se nøye etter. Her er det mange dyr – finner du din favoritt? Snakk om dyrene dere ser på bildene – hvem sier voff, og hvem sier bæ?]]>
En ung gutt dukker plutselig opp på Tønsberg-advokat Svend Foyns kontor, men han forsvinner like raskt som han kom, uten å si hva han ville. Litt senere blir gutten - Elvis Kristiansen - funnet død, overkjørt av toget. Foyn klarer ikke å slå seg til ro med at det var et uhell, og han lurer på hva gutten ville ham. Han begynner å undersøke omstendighetene rundt Elvis' død. Etter hvert skjer det flere dødsfall, og saken viser seg å ha forbindelser til hendelser i fortiden så vel som til organisert kriminalitet i dagens Norge. Dette er den andre boka om Svend Foyn.
Tønsberg-advokaten Svend Foyn oppsøkes av Kaja Bye. Hun har rømt med sine to små døtre til et sommerhus i Vestfold. Hun blir forfulgt, trakassert og truet på livet av sin ektemann, et kjent og aktet ansikt fra mediene. Politiet forholder seg passivt, slik de ofte gjør i denne type saker. Svend Foyn påtar seg å hjelpe Kaja Bye med å få ordnet skilsmisse, men blir raskt viklet inn i et spill der han stilles ovenfor et drepende dilemma. Dette er den femte boka om Svend Foyn.
Benny tar nye sjanser.Benny vil begynne på fotballtrening.Han vil spille på laget.- Så klart, sier treneren.- Ro ned, din dust, sier Adam.Hva gjør Benny da?Benny føler seg tryggest sammen med kosedyret sitt. Men da han må legge kosedyret vekk en liten stund, oppdager han plutselig hvor mye han tør helt selv!Dette er den tredje boka om Benny i Lesebra.
Har du lyst på en hage som blomstrer hele sommeren og som blir din oase i hverdagen? Espens hagebok er inspirerende og proppfull av praktiske tips og forslag til herlige planter.Denne vakre, fargerike boken guider deg gjennom hele hageåret. Du får konkrete råd om hvordan du sår og kultiverer på våren, hvordan du utformer et mangfoldig og gøyalt hagerom, og hva som er lurt å gjøre før vinteren kommer. Boka viser deg hvordan du tar smarte, grønne valg og skaper gode rutiner i hagen basert på gjenbruk. Du får utallige bærekraftige tips til spiselige vekster til drivhuset, planter som trives i krukker, stauder som tåler en støyt, roser som blomstrer hele sommeren - og ikke minst ideer til blomsterbinderi og -dekorering. Boka er gjennomillustrert og inneholder praktiske steg-for-steg-guider.ESPEN SKARPHAGEN (f. 1971) er utdannet blomsterbinder og har siden han var seks år, drømt om og arbeidet i hager. Han skriver om hage i flere tidsskrifter og har i en årrekke arbeidet med markedsføring og innholdsproduksjon. Skarphagen står også bak hagepodkasten Grøntpodden.
Figurer er fylt av bemerkelsesverdige hendelser og bilder. De refererer til noe som er i ferd med å bli visket ut, eller som ennå ikke har blitt synlig. Bevegelser vi kan se uten å vite hvem de tilhører eller hvor de er på vei. Gjennom disse diktene vokser det frem en poetikk hvor rommet mellom det vi kan se og hvilken sammenheng det tilhører blir utvidet, forstyrret, kastet om på.
Høsten 2018 ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Boken reiser viktige problemstillinger rundt deportasjonen av de norske jødene, og retter et kritisk søkelys mot hvordan motstandsbevegelsen forholdt seg til de eskalerende jødeforfølgelsene i 1942.Hva visste hjemmefronten? ble kritikerrost, men førte også til omfattende debatt. Høsten 2020 ga Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen ut en bok med skarpe påstander om Michelet og hennes kildebruk. Den detaljerte gjennomgangen av Hva visste hjemmefronten? fikk tilnavnet «motboken» og skapte nye runder med offentlige diskusjoner.Tilsvar er Marte Michelets omfattende svar på kritikken i motboken.
En familie på fire er flyttefot. Det er sommer, og barna er overlatt til seg selv. Sammen med en jente og en gutt i det nye nabolaget utforsker de området og skogen rundt. Skjult fra foreldrenes blikk utvikler barnas lek seg til noe mer, og de oppdager krefter de ikke ante de hadde. Men snart mister de kontrollen over dem. De uskyldige er en fortelling om barn og den porøse grensen mellom fantasi og virkelighet. De uskyldige er Eskil Vogts andre spillefilm som regissør, og hadde premiere på filmfestivalen i Cannes i juli.
Mandag, andre uken av desember, i en liten by ved kysten. Tre mennesker, som tilfeldigvis er i familie, skal alle gjennom en krevende uke. Jan er skuespiller, selv om karrieren ikke er hva den en gang var. Han jobber som julenisse på kjøpesenteret, men får plutselig sjansen til en rolle i en TV-serie. Søsteren hans, Hanne, er kultursjef i kommunen, og jobber hardt for å gjøre den lille byen mer attraktiv for de tilreisende. Samtidig sjonglerer hun to menn, barn og au pair. Faren deres, Leif, har drevet et alternativsenter i tjue år. Nå holder han på å bli kastet ut av lokalene, og satser alt på at takknemlige kunder vil hjelpe ham over kneika. Rundt dem forbereder folk seg på feiringen av at frelseren er født, og at solen snart skal snu. Det regner.
Nytt skuespill fra Monica IsakstuenJEG er alene. Noe, eller noen, er tapt. Så kommer DE ANDRE, med en helt annen erfaringshorisont og en kakofoni av stemmer, som er både forstyrrende og forløsende. Selvransakende og anklagende stiller tekstens individer hverandre til veggs i en brutal og konfliktfylt, men også overraskende omsorgsfull dialog. Hva er selviscenesettelse og hva er selvutslettelse, hva er sorg og hva er løgn? Hvem bærer skyld, hvem trenger hjelp, hvem er forpliktet til å hjelpe? Hva har JEG med DE ANDRE å gjøre? Og hvem er DE ANDRE, egentlig?VI ER KRIGERE er oversatt til tysk og fransk, og har norsk urpremiere høsten 2021.
Hans Sande debuterte med diktsamlinga Strime i 1969, og i ein rik forfattarskap som omfattar bøker i dei fleste sjangrar, er Haustsong den sjette diktboka. Dikta er sprelske og slagkraftige, prega av overskot og rik fabuleringsevne. Haustsong femner eit livsløp, gjennom leik og arbeid, i sorg, fortviling og glede. Med fyndig humor og eit vake blikk for det omskiftelege i naturen så vel som i menneska, skriv Sande om fødsel og oppvekst, om gaukesyre og stjernehimmel, om ljåslått og skeiseløp, om språkglede og springeglede, om å gå seg vill og å finne heim. Her er dikt om kjærleik og samliv på det beste og på det verste; frå nærleik og sødme til sviande smerteblomar, frå varme kyss til iskald togn. Det er dikt om livet på veg mot ein endeleg slutt, med skildring av den uunngåelege aldringsprosessen og det ukjende som ventar, med dødsangst så vel som dødsro. Forfattaren er alltid på leit etter noko anna og ukjent, og i Haustsong har han funne det.Bokmeldarane meiner:"Om eg skal nemne to ting eg tenker som typiske kvalitetar ved Sandes dikt, er det for det første at dei er eksistensielt vågale. På sitt beste viser dei livsmot og klokskap. Det andre er at dei ofte kan vere overraskande, gjerne på ein humoristisk måte."Stein Arnold Hevrøy, Krabben. Tidsskrift for poesikritikk"Sande har ein fin diksjon, og eit så sikkert grep om handverket sitt at ein i løpet av mest 100 sider knapt kan ta han for slappe idear eller svake språklege bilete. (...) Det er noko klassisk over Hans Sande si nye diktsamling. Dikta er verkeleg personlege utan å vera private. Og det er dikt som kan stå for seg sjølv me har med å gjera, sjølv om dei òg går opp i ein storstruktur med fem tematisk skilde avdelingar."Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen
Ein mann vert kontakta av sin avlidne ven hunden. Ein litteraturprofessor har slutta å lese. Eit ungt par kjem heim frå sjukehuset med den nyfødde babyen sin, og anar ikkje kva det no er meininga dei skal gjere. Ei kvinne greier ikkje følgje med på det sambuaren seier, fordi ho er for oppslukt med å vurdere teksturen av dei ulike møblane deira mot naken hud. Med humor og alvor skriv Vaage tekstar om nære relasjonar, kjærleik og seksualitet, om menneske på randen av ørsmå eller kolossale innsikter, som slit like mykje med å leve som å dø.
Inderlighet, humor, sorg og akseptLysets ubetydelige feiltakelser er Halvard Foynes' femtende diktsamling siden debuten i 1973. I Foynes' dikt rettes oppmerksomheten mot de nesten ikke registrerbare fenomenene som bidrar til å konstituere våre liv i det virkelige: de små, nesten usynlige bevegelsene, den langsomme endringen av natur og mennesker gjennom naturhistorien. Diktene tar ofte utgangspunkt i det ytre; et navngitt landskap, en astronomisk hendelse, et forfatterportrett, en datters død, og samtidig foregår det en forskyvning i teksten som skaper kontaktpunkter mellom fjerntliggende felt av tilværelsen. Den individuelle, ofte svært personlige erfaringen forbindes med de helt store linjene, i historien så vel som i universet. Slik berører diktene noe essensielt ved menneskets utsatte posisjon på en sårbar planet, samtidig som de rommer perspektiver som gir næring til leserens egen tankevirksomhet og undring.Anmelderne mener:"Som lyriker har Halvard Foynes en stor produksjon bak seg. Med spennet mellom universell refleksjon og lokal forankring gjør diktene hans inntrykk."Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
Silje Linge Haalands dikt preges av en sterk billedrikdom og rommer fortvilelse og stagnering, så vel som ekstase, lidenskap og fryd.Desperasjonsanimasjon henviser til vår tids enorme og ofte selvmotsigende flyt av informasjon. Å animere er et ønske om å gjøre levende, men en animasjon er også en illusjon. Diktene tydeliggjør omsorgen i det å ville bevare noe, som en orientering i det desorienterte, der ulike former for fellesskap imiteres, famles etter eller kjempes for. Alt og alle dras inn i desperasjonsanimasjonen.Diktene er spørrende, de formulerer begynnelser, tap, forskyvninger. Tingene, situasjonene er foranderlige og plastiske. Det å være, er oppe til forhandling.Anmelderne mener:«Haalands dikt er furnert med sitater og allusjoner, men med en poetisk særegenhet og retorisk bevegelighet som er oppsiktsvekkende. Ikke siden Georg Johannesens Ars Moriendi og Ars Vivendi har norsk litteratur fått en poesi der dødens kunst og livets kunst blir fremstilt med en slik sansesterk saklighet som i Silje Linge Haalands diktbok - og uten å være motsetninger lenger.»Freddy Fjellheim, Krabben. Tidsskrift for poesikritikk«Eit slik prosjekt som kryssar over grensene til kunstartane og involverer ulike representasjonsformer, er høgst interessant. Ein kan altså lese diktboka i forlenginga av Haalands kunstnariske arbeid, samstundes står diktboka veldig godt på eigne bein som eit sjølvstendig og moge litterært uttrykk, prega av at undrande og spørjande naturlyriske bilete vert punkterte, eller snudde på hovudet, når fragment frå ein annan samanheng pressar seg på og annekterer dei. Haalands dikt er på same tid vene, sansande og skjerande samstundes som dei set i verk refleksjonar knytte til kunsten, menneske og omverda utan å belaste dei med kunstfilosofisk utanomsnakk.»Sindre Ekrheim, Dag og Tid«Silje Linge Haaland har skrevet en bemerkelsesverdig debutsamling.»Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen
Hun puster lettet ut idet barna er ute av huset, men lengter etter dem før skoledagen er over. Hun gleder seg over å være alene, men følelsen av ensomhet er likevel ikke langt unna. Er det mulig å tenke seg den ene uten den andre? I tjueårene var jeg én så ble vi to, tre og fire. Jeg ønsker meg alltid noen timer alene men aldri tilbake til alle de timene. Dere tre er en helg på støylen jeg er hjemme og øver på den store ensomheten som alltid fins som en mulighet, umulighet og kan bli min igjen. Hege Woxen går i tett dialog både med hverdag og livet med barn, men også med andre poeter og forfattere. Det som kanskje skiller denne samlingen fra hennes tidligere, er oppmerksomheten mot et større mørke. For hverdagens lys er skjørt, og midt i den finnes det også en sorg, for barndommen som forsvinner, og for de som har gått bort.
Cecilie Løveid fyller 70 år 21. august 2021, og i den anledning har vi bedt litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin lage en samtalebok med jubilanten. Samtalene i Kamerat livet går igjennom Cecilie Løveids liv, lesning og litteratur, fra 1968 til i dag. Løveid har eksellert innen de fleste hovedsjangrene, og boka vil også kunne fortelle mye om emner som utviklingen av nyere norsk dramatikk, 70-tallets kunstroman og moderne diktning (både politisk og personlig). Dessuten gir boka et viktig bidrag til kampen for likestilling i Norge ettersom flere av Løveids verker har en klar feministisk innsikt. «Kamerat livet» er et forsøk på å avdekke det vi kan kalle «det løveidske», som løper gjennom alle Løveids verker, og som er en enestående fusjon av kunst, poesi, politikk, privatliv, problemer og humor.
Sjefen til Naijsolaisn gjør store underslag i bokhandelen han arbeider i. Naijsolaisn tar det på seg å avsløre ham, og oppdager at han bruker pengene på krængk. Krængk er et slags rusmiddel, ikke noe man tar, men noe man utsetter seg for. En viss type mennesker blir nemlig høye av å bli kjefta på, eller rettere, å bli krenka. Deriblant sjefen. Det er ingen som kjefter som Naisjolaisns mor, og snart ser han en mulighet til å tjene raske penger. Men hvem virker krængken på egentlig? Og hvilke overnaturlige krefter har moren hans? Og hva skjer i Dævellblåkka, innerst i Hællvettessdaln, der krængken synes å være av aller verste sort? Finnes det en god og ond side av krængk? En åpenbar sak for Naijsolaisn! Krængk er en røverhistorie, en detektivfortelling, en skrøne, en allegori, en fabel, et eksperiment. For første gang i historien kommer en hel roman på dialekt fra Lakselvbukt, i Troms, der Eirik A. Skrede selv bor. Som klisjeen sier det (men her er den sann!): Du har aldri lest maken.
Vakre, musikalske dikt fra Ingvill Solberg.Livet består av mange avskjeder. Noen er ønskede. Andre er smertefulle. De fleste er midlertidige. Noen få er endelige. Diktene i Sangene og somrene kretser rundt det å bli igjen når noen drar. Enten det er lillesøsteren som blir igjen når storebroren flytter hjemmefra. Eller det er den voksne kvinnen som opplever at noen som står henne nær, blir syk og dør.Til tross for det tunge temaet, er Ingvill Solbergs dikt lette og lekne. Her er både realisme og eventyr. Her er dyr og fugler, skoger og elver. Her er barndommens endeløse dager, og den voksnes erkjennelse av at det ikke lenger gjenstår tusen somre.Anmelderne mener:«Universet i denne diktboka gir ein ei kjensle av å støyte på noko besettande, elementært og nake. [...] Det finst også ein frapperande eleganse i dikta, som nesten står i kontrast til det ein vanlegvis tenkjer på som opprivande, kaotisk sorg. Dikta er uhyre formmedvitne.»Sindre Ekrheim, Dag og Tid«Her er et nydelig eksempel fra et av de første diktene i boka: 'Brødre som ikke er brødre, men elver / som renner bort. // Søstre som ikke er søstre, men trær / som mister // bladene sine. / Og bladene flyter / bort med elva.' Er det ikke fint? Den døde broren som ei elv, elva som døden, som glemsel. Styx eller Lethe. Søsteren som står tilbake, som et visnende tre, men levende. Bladene som slår følge med elva, lik minner.»Joakim Kjørsvik, Klassekampen
"Sted for løpende hjerte" består av variert poesi, hvor formspråk og tematikk skifter gjennom boken. Men selv om det spennes opp et bredt lerret, fra typografiske utprøvninger til ekfraser og håndverksmeditasjoner, rammes det hele inn av poetiske nærværsøvelser i møte med naturen.
Dei fer bort frå sivilisasjonen dei kjenner for å danne ei ny samfunnsordning. Dei ror over fjorden, går i land på ei folketom øy og brenner båtane etter seg. Her skal det ikkje vere herskarar og undersåttar, her skal dei slette kvart einaste spor av det livet dei har levd. Barna skal gløyme kvar dei kjem frå, familiestrukturar skal løysast opp: alle vaksne skal vere tanter og onklar, alle barn systrer og brør. Dei skal leve av det naturen gjev dei, om nødvendig jage ein hjort i døden for å få mat. Men så vert ein av brørne sjuk, alvorleg sjuk. Og ei av systrene, ei tretten år gamal jente, oppdagar at hendene hennar har lækjande krefter. Evna hennar er ei gåve, men òg ein trugsel - mot ho, og mot det isolerte samfunnet ho lever i.Med stor skaparkraft og poetisk stødig hand teiknar Svanhild Amdal Telnes eit portrett av ei ung jente i uvanlege omgjevnadar. Å jage ein hjort i døden er ei samling dikt om slit og svolt, men òg om samhald og kjærleik, om å ville overskride for å overleve, og om kor skjørt og utsett livet er for dei som vel å leve isolert.Bokmeldarane meiner:"I Å jage ein hjort i døden glir jenta som forteller, og en hjortekalv hun møter i skogen, over i hverandre: «eg er både hjorten / og jenta som ligg i buskane.» Diktsamlingen er som hjorten - omskiftelig og flyktig i sin symbolikk, men i høyeste grad også substansiell."Maria Dorothea Schrattenholz, Vinduet"Sjølv om dikta skildrar overskridande krefter, er dei disiplinerte, berre sjå alle dei gjennomførte motiva som har med overgangar, overskridingar og overgangsritar å gjere: overgangen frå fastlandet til øya, frå sivilisasjon til eit arkaisk, enklare samfunn, frå fellesskapen til individ til utanforskap, frå barn til vaksen, frå menneske til dyr. Språket er undrande, roleg, og det eig ei særeigen rørsle og kraft."Sindre Ekrheim, Dag og Tid"Telnes er god på å belyse ubalansen som kan oppstå i et samfunn der ingen i prinsippet eier noen ting."Tora Ask Fossen, BLA
Spennende fakta og historie fra tiden før vikingeneDet magiske smykket tar oss med tilbake til 400-tallet, lenge før vikingene dro på tokt. Hvordan var det å leve den gang, hvordan var det å være barn og ungdom? Fantastiske funn fra gravhauger på Jæren gir oss innblikk i en tid der barn hadde mye ansvar og gikk rett over til å bli voksne, uten noen ungdomstid.Vi møter Frøydis på tolv år som er arving til en storgård, nabogutten Ådne som hun liker så godt, men ikke kan gifte seg med, og trellen Una som det egentlig er forbudt å være venn med.Personene er oppdiktet, men fortellingene om dem er basert på fakta og forskning. Og det magiske smykket? Jo, i en av gravhaugene ble det funnet en praktfull spenne dekket med dyre- og menneskefigurer.Denne boken passer for barn og unge som vil vite hvordan det var å leve i en helt annen tid.Arkeolog Unn Pedersen har skrevet flere populære faktabøker fra vikingtiden, den siste var Vikingdronningens grav. Nå går hun lenger tilbake i tid sammen med kollega Elna Siv Kristoffersen som forsker på folkevandringstiden (400-550 e.Kr.) og er spesialist på smykker og dyreornamentikk.Illustratør Jens Kristensen gir liv til fortellingene og setter fantasien i sving. Han har tidligere illustrert en rekke bøker, blant annet Et sted i tusenvis av år, Neandertalere og Ville dyr i byen. For Klodeklubben fikk han KUDs illustrasjonspris for barne- og ungdomsbøker 2020.
Leker er en samling bilder, gjenstander og fikse idéer. De er halvglemte fabler fra barndommens verden, et underlig sted som minner ubehagelig om vårt eget. Her får du vite hvordan man leker gjemsel og glemsel, hvor farlig det er å leke doktor, og hvem som er født til å leke blindebukk. Med sine overraskende vendinger, poetiske og absurde metaforer og sammenligninger, og ikke minst en nesten nostalgisk galgenhumor, viser Leker oss inn til det aller menneskeligste.
Vibeke Rosenbergs dikt tar utgangspunkt i det hverdagslige og lokale, men har et stort utsyn mot verden og kosmos. Diktene er billedsterke og ladet med et lavmælt nærvær. Det handler om grågåstrekket over tunet, gaupa i skogkanten og skyene som spiller Shakespeare om sommeren. Gjennom kontakten med omgivelsene får fortelleren sin egen menneskelighet i tale. Den som bor ved et juv er en vakker og var diktsamling, som uten fakter og rop om oppmerksomhet løfter frem en rik tilværelse i nåets vrimmel og årstidenes rolige gjentakelser.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.