Bøker utgitt av Pax Forlag

Vinner av den islandske bokhandlerprisen 2022 Møt Alba. Singel språkviter med fast jobb på universitetet. Bereist og belest med livet på stell. Eller? Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes. Eden er en underholdende, klok og medrivende roman om alt fra metoo og klimautfordringer til utdøende språk og lengselen etter fellesskap.

Glede, sorg, sjalusi og frykt er deler av vårt daglige liv. Allikevel er studier av slike følelser blitt ignorert. Antonio Damasio mener at nettopp følelser og emosjoner ligger til grunn for vår tenkning og for menneskets utforskning av virkeligheten. Ved hjelp av filosofen Spinoza lærer han oss hvordan følelsene gir mening til menneskelivet. Spinozas filosofiske innsats består bl.a. i at han nekter å skille hjerne og kropp. På leting etter Spinoza er en velskrevet fortelling om nevrologens nyskapende arbeid i skjæringspunktet mellom filosofi og biologi. Damasio er en av verdens fremste forskere innen nevrologi og har et stort internasjonalt publikum.

Denne boka handler om troverdighet i rettssalen, om hva vil det si å være tiltalt, og til syvende og sist om den enkeltes rettssikkerhet. I en rettssak er det minst to fortellinger som utfordrer hverandre om å være den mest overbevisende. Hjorth er inspirert av Ludwig Wittgenstein og hans begrep om språkspill. Hun viser hvordan fortellingene står i forbindelse med forestillinger dypt forankret i kulturen. De ulike fortellingene om de tiltalte og de tiltaltes fortellinger om hendelsesforløpet står i nær forbindelse med det vi kan kalle standardiserte eller underliggende fortellinger i kulturen, og hvordan språkspillene fremmer disse. Men dette mener forfatteren at det fins velkjente og fra generasjon til generasjon overleverte fortellinger som springer ut av våre felles forestillinger om verden og mennesker. Grunnlaget for slike standardiserte fortellinger er en form for kollektiv kunnskap om den kulturen vi lever i, og menneskene vi omgås. I hvilken grad påvirker disse hvordan den tiltales fortellinger blir oppfattet? Menneskers ytringer er å betrakte som bevis. Men hvorfor oppfattes noen ytringer som mer troverdige enn andre? Gjennomgående case i boka er Orderud-saken, men det blir også vist til andre saker. Forfatteren analyserer gjennom lydopptak fra rettssalen i hvilken grad de tiltalte oppfattes som troverdige og hvorfor.

Hva skjer egentlig i hjernen og i kroppen når man får demens? Hvordan oppleves det for den syke selv? Hvordan kommer sykdommen til uttrykk og hvordan kan de rundt hjelpe best mulig? . Denne boka er skrevet av en av landets fremste spesialister innen demenssykdom. Den er særlig beregnet på pårørende og på helsepersonell med daglig omsorg for slike pasienter. Det er også et håp at noen pasienter selv vil ha utbytte av den. . Det er mye som kan gjøres for at demenssyke skal bli tryggere og få bedre liv, og ikke bare når det gjelder stell og pleie. Mange med demens har stor glede av turer ut i naturen, av berøring, musikk og sang, av planter og av gjensyn med gjenstander, lukter og smaker som forbindes med tidligere liv. . Så langt råd er, forsøker boka å ivareta et innenfraperspektiv. En bedre forståelse av hvordan sykdommen oppleves av den syke selv - mange opplever for eksempel betydelig angst og depresjon - kan i seg selv bidra til at man gir bedre omsorg. Men man skal ikke bare ta vare på den syke. Boka oppfordrer de pårørende til også å ta vare på seg selv. . Boka forteller enkelt og kortfattet om hvordan alzheimer og de andre demenssykdommene arter seg i de ulike stadiene, hva som er symptomene og hvordan det hele oppleves både av omgivelsene og av den syke. Vi får vite hvordan utredning og diagnostisering foregår og hva som finnes av behandling, helsetilbud og rettigheter. Vi kan også lese om hvor mange som får demens, om arv og andre risikofaktorer og om hva man selv kan gjøre for å forebygge.

«Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen - Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine. Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse. Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.

Hva slags bilder har folk hatt på stueveggen i forskjellige deler av befolkningen? Og hvorfor akkurat disse? Jesusportrettet, dampbåten og den vesle stua ved sjøen har vært svært utbredte. Andre populære motiver er de masseproduserte framstillingene av «Sigøynerpike», «Gråtende barn» og «Elg i solnedgang». Det kalles kanskje ikke kunst. Men de er en viktig del av smakens og det norske hjemmelivets historie. Denne boka er en gjennomillustrert fortelling om kjente og kjære bildemotiver. Arne Lie Christensen har lagt fra seg kunstbrillene og tatt på seg kulturbrillene når han har sett på bildebruk i norske hjem fra 1700-.tallet og fram til vår nære fortid.Hvilke motiver har vært mest utbredt i norske hjem? Og hva forteller det oss i dag? De bildene som er utstilt ved kunstmuseer, gir ikke nødvendigvis et representativt inntrykk av hva man har hatt på veggen i stua, heller ikke i den kulturelle overklassen. Blant folk flest er det viktig at bildene ligner. Gjenkjennelse har stor betydning. Innholdet er gjerne viktigere enn komposisjonen. Et bilde behøver ikke være «kunst» for at det skal ha verdi for oss. Det kan forestille steder eller mennesker vi er glad i, eller bare være fine å se på. Uansett er bildene med på å skape et hyggelig hjem. Etter midten av 1800-tallet bidro framveksten av kunstinstitusjonene og kunstens profesjonalisering til et økt skille mellom «høyt» og «lavt»; og mellom «de gode» og «de dårlige» bildene. For kunstkjennerne betød etter hvert malemåten mer enn motivet. Dessuten skulle kunstnerne være nyskapende. Kopien ble mindre verdt enn originalen, og populære bilder ble snart «sentimentale» og «banale». Det rammet både «Gråtende barn» og «Elg i solnedgang», men også «Brudeferden i Hardanger»

Norge er gjesteland ved verdens viktigste bokmesse i Frankfurt i oktober 2019. Det skjer i en tid da det er mange tegn på norsk litteraturs internasjonale suksess. Litteraturpolitikkens verktøykasse av Helge Rønning og Tore Slaatta er skrevet med dette som bakgrunn. I boka argumenterer de for en fremadrettet litteraturpolitikk i Europa og gir en gjennomgang av den norske litteraturpolitikkens viktigste virkemidler. Til å være et lite samfunn og et lite språkmarked, skrives og utgis det et stort antall bøker i Norge. Forfattere, forlag, bokhandlere og andre bransjeaktører er viktige for bredde og kvalitet i produksjon og distribusjon av norsk litteratur. Men skal litteraturen få utvikle seg som den bør, må det også finnes en aktiv og engasjert litteraturpolitikk.

The summer house Månen (2021) is situated at Hamburgö on the Swedish west coast. .The discovery of two rock shelves at approximately the same height sparked the idea of spanning the hill's natural ravine with a bridge, thus allowing this unique area of the site to remain untouched", as Per Olaf Fjeld reflects in his essay .Full Moon": .The house as a suspended object appears to have just landed or rather docked in place." Manthey Kula partners Beate Hølmebakk and Per Tamsen designed Månen as a home where practice and family life are closely linked. The small, clear cut and precisely detailed wooden building refines a long-term tradition in Norwegian architecture. Spatially, Månen reflects the potentials of the site, an informal program of in- and outdoor living, and explores the architectural ideas of a summer house. This 30th volume of asBuilt presents the full set of drawings for the Månen project, including sketches for the structure by the renowned engineer Finn-Erik Nilsen. Photographs by Karin Björkquist & Sébastien Corbari document the building set in the granite landscape close to the sea. Essay by Per Olaf Fjeld. Edited by Karl Otto Ellefsen and Dagfinn Sagen.

Tussefaret (2014) is a two-story single-family house designed by the architecture office Lie Øyen and is located in the outskirts of the small coastal town Drøbak outside Oslo, on a quiet residential street. The house somehow both refines and revises the Norwegian housing tradition: .The most striking aspects of Villa Tussefaret are related to its unusual construction - its division into large pre-cast concrete elements, seemingly too coarse for the size of the house itself - and to the relationship between the form of construction and the way that domestic life is organized inside," as Jørgen Johan Tandberg puts it in the accompanying essay .A Contemporary Ruin". He terms the house pioneering in its .use of large, prefabricated concrete sandwich elements in a Norwegian private house." Tussefaret was rewarded Betongelementprisen in 2014. The choice of structural material and the pre-fabrication production method had its imprint on what working drawings where needed and how the design process and the process of building were organized. This volume presents the full set of drawings for the project. A decade after the house was completed, the photographer Per Maning has documented the current state of the site and the building, showing the subtle relationship between rough concrete surfaces, the lush garden and the spatial relationship between inside and outside. Essay by Jørgen J. Tandberg. Edited by Karl Otto Ellefsen and Dagfinn Sagen.

It's difficult to build housing for the average person if you give the architect free rein." This is how a major Norwegian housing developer explains their apparent lack of attention to architectural quality. Urban growth and the attraction of local real estate as a superior investment object, has since the early 1990s led to a building-boom in the metropolitan area of Oslo. Despite the huge volume, few of these housing projects display significant architectural quality. Wesselkvartalet (2022), in the center of Asker just outside of Oslo, apparently contradicts this practice. With sculptural volumes, appealing proportions, high quality materials, and refined detailing, the building sits naturally in the existing urban context, establishing an attractive new neighborhood. In his essay .Free Rein" Børre Skodvin interviews key actors of the project and discusses lessons to be learned from Wesselkvartalet. Have excessive financial expectations come to obstruct the developers' role in supporting the intentions of public planning? This volume of asBuilt presents the full set of drawings for Wesselkvartalet, and a recent photo documentation by Nils Petter Dale. Essay by Børre Skodvin. Edited by Karl Otto Ellefsen and Dagfinn Sagen.

Dyr lider over hele verden. Hver eneste dag blir de påført smerte - i kjøttproduksjonsindustrien og som følge av vanskjøtsel, inhumane jaktmetoder, ødeleggelse av habitater og forurensning av luft og hav.Menneskeheten må våkne! mener Martha C. Nussbaum, en av verdens mest innflytelsesrike filosofer. Vi vet for mye om dyrenes liv til å kunne skjule oss bak lettvinte unnskyldninger om at dyr er primitive vesener uten evne til å kjenne frykt eller glede. Det er på tide at vi tar inn over oss denne kunnskapen og handler i tråd med den.I denne boken tar Nussbaum for seg hele dyreriket - fra delfiner og kråker til elefanter og hunder - på en banebrytende måte, og argumenterer for at det er menneskets plikt å slå ned på dyremishandling og sørge for rettferdighet for dyrene.

Ekstremisme er blant de mest belastede og kontroversielle temaene i det tjueførste århundret. Til tross for utallige programmer for avradikalisering og forebygging rundt om i verden, er ekstremisme fortsatt et vanskelig og lite forstått problem.I denne sårt tiltrengte boken identifiserer Quassim Cassam tre typer ekstremisme og diskuterer grunnleggende temaer og problemstillinger: Hva er ekstremisme? Hvilke metoder brukes av ekstremister? Finnes det et ekstremistisk tenkesett, og i så fall hva er det? Hvordan skiller ekstremisme seg fra fanatisme og fundamentalisme? Hvordan blir man ekstremist, og hvordan skal vi forstå avradikalisering?Gjennom hele boken bruker Cassam overbevisende eksempler, blant andre Anders Behring Breivik, Røde Khmer, IRA, al-Qaida og Timothy McVeigh. Ekstremisme. En filosofisk analyse er engasjerende og viktig lesning for alle som ønsker å forstå ekstremisme.

Lille juleaften 1940 forlot dommerne i Høyesterett stillingene sine i protest mot Reichkommissars og NS-statsråden Riisnæs`angrep på domstolenes uavhengighet. Allerede 4. januar var nye dommere på plass, utnevnt av justisminister Riisnæs. Hvem var disse dommerne, og hvordan formet institusjonen Høyesterett dem? Hvordan utøvde de sitt virke i Høyesterett under okkupasjonstiden, og hvordan ble de bedømt i ettertid? Gode nordmenn oppfattet Høyesterett som en ren politisk domstol etablert for å hevde okkupasjonsmaktens syn på rettsspørsmål av aktuell interesse. Dette er også blitt stående som dens ettermæle, under betegnelsen den "kommissariske høyesterett". Dommerne var uverdige. I motstandskretser mente man at de som mottok utnevnelsene som dommer, motarbeidet den modige aksjonen til de legitime høyesterettsdommerne. Hans Petter Graver tar et oppgjør med dette bildet. Gjennom studier av sakstall, rettsavgjørelser og dokumenter fra krigen og rettssoppgjøret viser han at okkupasjonstidens Høyesterett preges mer av kontinuitet enn brudd med fortiden. Folk fortsatte å føre saker for domstolen, og i sin praksis bygde den på Høyesteretts tidligere avgjørelser. Selv i saken som er blitt oppfattet som mest belastende i ettertid, domstolens støtte til Quislings statskupp i februar 1942, tenkte dommerne mer juss enn politikk. Og selv om nesten alle dommerne var medlemmer av NS, viser Graver at Riisnæs ikke først og fremst var ute etter lojale støttespillere.

Edvard Masoni vart fødd i husmannsgrenda Rasta i Rana på Helgeland i 1870. Han voks opp i djup fattigdom og som same høyrde han til eit folk med låg status både i lokalmiljøet og i det norske storsamfunnet. Det som likevel skilde Edvard Masoni frå dei fleste andre samar på denne tida, var at han etter kvart tok to lange akademiske utdanningar. Han studerte teologi ved misjonsskulen i Stavanger, og medisin i USA. Medisinutdanninga brukte han til å praktisera som lege på den kinesiske landsbygda frå 1912 og fram til slutten av 1920-talet. Masoni drog for første gong til Kina for å driva misjon i 1898. To år etter at han kom til landet braut det ut store opptøyar som inneheldt sterke antivestlege stemningar, boksaropprøret. Mange misjonærar vart drepne. Alle misjonærane frå Noreg med unntak av Masoni reiste då heim. Masoni vart fanga av opprørarar og dømt til døden, men klarte på mirakuløst vis å berga livet. Om boksaropprøret skreiv han at det var den vestlege kolonialismen som hadde skulda, noko anna kunne ikkje Vesten venta seg med tanke på korleis europeiske styresmakter fòr fram i Asia. Historia om Edvard Masoni er ein viktig del av samisk historie. Saman med nokre få andre kjempa han hardt for politiske idear som femti år seinare vart førte vidare av den moderne samerørsla. Først rundt 1990 kom det store gjennomslaget, og nokre av desse ideane er no offisiell norsk urfolkspolitikk.

Da fiendtlige styrker invaderer nabobyen, drar den 35 år gamle læreren Pasja til internatskolen hvor nevøen Sasja bor, nå i okkupert område. Byen er forvandlet til et krigsinferno med fortvilte mennesker på flukt. Pasja må våge seg inn i kampsoner og trosse fiendtlige soldater, skuddsalver og minefelt for å finne nevøen, i det som utvikler seg til en stadig mer desperat kamp for å redde Sasja og få ham hjem. I sin siste roman skriver Zjadan om krigens humanitære omkostninger i opprørs- og krigsområdene i Øst-Ukraina. Serhij Zjadan ble nylig tildelt EBRD Literature Prize 2022 for romanen, for det som ifølge juryen er en «rå og overbevisende fortelling om en vanlig manns reise gjennom konfliktsoner for å komme seg hjem».

Den 1. februar 1947 ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan henrettet ved skyting etter å ha blitt dømt til døden for 13 mord, tortur på flere titalls personer og opprulling av tallrike motstandsnettverk. Litt over et år senere ble forhenværende politiinspektør Knut Rød frifunnet ved rettskraftig dom for sin tjeneste i Statspolitiet under okkupasjonen, deriblant for sin rolle under aksjonen mot jødene høsten 1942. Mens det er lite debatt om riktigheten av Rinnans dødsdom, er derimot frifinnelsen av Rød fortsatt svært kontroversiell. Til tross for at de hadde gjort seg skyldige i vidt forskjellige forbrytelser, ble både Rinnan og Rød under landssvikoppgjøret tiltalt etter straffeloven § 86, som gjorde det straffbart å yte «fienden bistand i raad eller daad». Hva var det som gjorde at Rinnan ble dømt til døden, mens Rød ble frikjent? Ved å gå gjennom disse to dommene fra rettsoppgjøret, samt 98 mellomliggende landssviksaker hentet fra bokstaven R. i Liste Nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik, presenterer denne boken en ny og original tilnærming som åpner for en diskusjon om de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av Rød-saken og rettsoppgjøret den inngikk i.

«de der» følger en familie i Detroit gjennom tre tiår, fra de harde 1930-årene til de blodige raseopptøyene i 1967. Den unge moren Loretta Wendall lever i fattigslige kår, og datteren Maureen og sønnen Jules må tidlig kjempe for å overleve. Maureen ønsker seg bort fra volden som omgir dem, men det er ikke bare lett å unnslippe. Jules går sine egne veier, men stadig i en spiral av vold og overgrep. «de der» er en gripende roman om kjærlighet, klasse, makt, etnisitet og hva mennesker kan være i stand til når de blir presset til det ytterste.

En innholdsrik oppskriftsbok for deg som vil strikke sokker, enten du er en erfaren strikker eller nybegynner. Strikking er tradisjon, men en tradisjon som fornyes med mønsterstrikk for vår tid. Du kan velge mellom 30 unike oppskrifter - sokker for hele året. Sokkedesignene har hvert sitt karakteristiske navn som Espen Askepott, Flørtende føtter og prematursokken Amandus. Her er sokker i ulike farger og fasonger for barn og unge - og for voksne i alle aldre. Bittas strikkebøker har tydelige oppskrifter, med mønstre som er lette å følge. Strikkemønstrene er kvalitetssikret av faste teststrikkere, og Ellen Lande Gossner har tatt de vakre bildene.

«Det var galt av meg å kjøpe den skriveboken, svært galt. Men nå er det for sent å angre. Gjort er gjort.» En søndag formiddag gir Valeria Cossatti etter for en plutselig innskytelse, hun kjøper en svart skrivebok ute i et ærend for å kjøpe sigaretter til mannen. I all hemmelighet begynner Valeria å føre en dagbok, i stadig frykt for at resten av familien skal oppdage hennes nye besettelse. For hver dagbokinnføring borer hun dypere i sitt indre, og avdekker en sterk misnøye og trang til å gjøre opprør. Alba de Céspedes' Forbudt dagbok blir hyllet som en fengslende feministisk klassiker. En varm, gripende historie om familieliv i etterkrigstidens Roma og en kvinnes oppvåkning til sine innerste tanker og ønsker. Med etterord av Kristin Sørsdal, den prisvinnende oversetteren av Elena Ferrantes bøker til norsk.

Rebecca Schwart og familien flytter til USA på flukt fra nazismen i Tyskland på slutten av 1930-tallet. Fra å tilhøre en kultivert middelklasse i Tyskland må faren ta seg jobb som kirkegårdsgraver i en småby utenfor New York. Familien takler overgangen dårlig og det ender i en tragedie. Men datteren Rebecca klarer seg mot alle odds. Hun skaper seg en ny identitet for seg og sin sønn, og lar sitt gamle liv bli en godt bevart hemmelighet.

En mann klatrer over rekkverket og kaster seg ned i Niagara-fallene. Han er nygift, og hans kone Alma sitter alene igjen i brudesuiten, morgenen etter bryllupet deres. I to uker venter hun ved de brølende vannmassene på at kroppen hans skal bli funnet. Mens hun våker, starter en usannsynlig ny kjærlighetshistorie mellom henne og en velstående advokat, som fengsles av hennes underlige, eteriske blikk.

Familen Mulvaney lever tilsynelatende et perfekt familieliv og er respektert og likt av alle. Men på valentinsdagen i 1976 skjer det noe som den 16 år gamle datteren Marianne er involvert i. Det blir hysjet ned i byen og blir ikke diskutert i familien. Denne hendelsen preger senere personenes liv. Flere år senere prøver yngstesønnen Judd å få klarhet i sin egen fortid.

En viktig roman om vold og kjærlighet fra en av USAs mest betydelige forfattere. Raseskillet står sterkt i 1950-årenes USA, og fører ofte til eksplosive episoder - også i den lille industribyen Hammond i staten New York, der den hvite jenta Iris Courtney og det svarte basketballtalentet Jinx Fairchild vokser opp. En sen kveld, i forsøket på å beskytte Iris mot et overfall, dreper Jinx en hvit mann - med Iris som eneste vitne. Den tragiske hendelsen knytter et hemmelig bånd mellom de to, som bygger på like deler tiltrekning, frykt og skam. Det vil følge dem gjennom livet og endre den veien de velger å gå. Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte er blitt kalt et mesterverk innen den realistiske samtidslitteraturen, og er en av de aller beste fra Joyce Carol Oates' rikholdige rekke med romaner.

Visste du at hvis vi legger alle blodårene i kroppen etter hverandre, ville de strekke seg to og en halv ganger rundt jordkloden? At å drikke blod fra henrettede ble ansett som virkningsfullt mot epilepsi langt utover 1800 -tallet? Eller at den russiske tronarvingen Aleksejs blødersykdom bidro til tsarrikets fall? Blodets hovedoppgave er å holde oss i live. I denne boken presenterer Bernward Zeller, spesialist i barnesykdommer med spesialekspertise i blod- og kreftsykdommer, et knippe forbløffende historier om blodet du ikke har hørt tidligere. I tillegg kan vi lese om hvordan blodet er bygget opp og hva slags funksjoner det har i kroppen. Hva som skjer når det oppstår sykdom i blodet, og hva legene kan gjøre for å kurere blodsykdommer i dag - og i fremtiden.

Et sentralt tema i Simone de Beauvoirs tenkning er spenningen mellom den ontologiske friheten og de begrensninger situasjonen setter. Hennes hovedverk Det annet kjønn (Le Deuxième Sexe, 1949) handler om frihet og gjensidighet, undertrykkelse og individuelt ansvar. Her drøftes forholdet mellom kjønn, eksistens, immanens og transcendens. Den eksistensialistiske etikken som ligger til grunn for Det annet kjønn ble utviklet gjennom to moralfilosofiske tekster: Pyrrhus et Cinéas (1944) og Pour une morale de l'ambiguïté (1947). De to tekstene er tett forbundet. Sammen danner de et filosofisk utgangspunkt som Beauvoir langt på vei holdt fast ved gjennom hele sitt forfatterskap. I denne boken inngår begge. I Pyrrhos og Cineas reflekterer Beauvoir over vårt møte med den andre. Angår andre mennesker meg? Hvem er egentlig min neste? Kan vi handle og tale på andres vegne? Kan vold legitimeres? I Tvetydighetens etikk er hun opptatt av forholdet mellom frihet, ansvar og sitasjon. Her introduseres begrepet moralsk frihet. Et slikt frihetsbegrep muliggjør ontologisk frihet samtidig som sitasjonen tillegges vekt. Simone de Beauvoirs tekster utvider og utdyper vår forståelse av den filosofiske eksistensialismen. Hun viser at det er mulig å skape en etikk med utgangspunkt i eksistensialisme, noe flere har hevdet at ikke lar seg gjøre. Innledning ved Tove Pettersen.

I andre halvdel av 1800-tallet utkom det - i tillegg til dagsavisene - en rekke ukentlige nyhetsmagasiner, hvorav de mest kjente er Skilling-Magazin, Ny illustrert Tidende, Illustreret Nyhedsblad og Folkebladet. Felles for dem alle var at de inneholdt forbløffende gode illustrasjoner, basert på xylografier eller trestikk. Illustrasjonene var dessuten forsynt med interessante tekster, og sammen gir disse oss et unikt tidsbilde av en hovedstad med enorme klasseskiller. Noen spradet på Karl Johan, mens andre vasset i leire i bydelen New York på Grünerløkken. Leserne får bli med både til slummen i Vika («med byens verste utskudd av begge kjønn»), til Østkanten (der «byens urolige elementer var samlet») og Botsfengselet (hvor bare mønsterfangene fikk spise seg mette) - men også til Homansbyen (ikke for folk som drev med utskjenking og håndverk), Frognerkilen (der borgerskapets landsteder var truet av den nye jernbanen til Drammen) og det nye Bygdø Søbad («et funn for den velhavende Kristiania-mann»). På denne tiden fikk byen også flere av sine mest kjente monumentale bygninger, deriblant Slottet (som lenge bare ble kalt «kongeboligen»), Storthinget («et ikke noget synderlig monumentalt bygg») og den nye Østbanebygningen («fullt europeisk både med hensyn til størrelse og skjønnhet». Og det ble spådd at «kaldt øl og god musikk vil gjøre St.Hanshaugen populær».

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape?Nå samles for første gang på 70 år kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt innføringsbok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav.Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse.

På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp. Svaner blir ikke skilt er en sorgmunter, tankevekkende og humoristisk roman om en kvinne som våkner brått og innser at livet hennes ikke ble slik hun hadde sett for seg.