Bøker utgitt av Spartacus Forlag

Vi oppfatter normalt intelligens som evnen til a. tenke og lære. Men i en verden i rask endring, er evnen til a. tenke om igjen minst like viktig. I denne bestselgeren tar Adam Grant for seg den krevende kunsten a. stille seg kritisk til egne meninger, være mer fordomsfri overfor andres og a. lære seg a. a.pne andres sinn.Altfor mange av oss foretrekker a. holde fast pa. egne overbevisninger framfor a. kjenne ubehaget ved a. tvile. Vi lytter til meninger som fa.r oss til a. føle oss bra, og ikke til ideer som tvinger oss til a. tenke på nye måter. Resultatet er at tenkningen va.r stivner lenge før beina va.re. Her er intelligens ingen kur, men snarere en forbannelse: Forskning viser at jo smartere man er, desto vanskeligere er det a. justere egne overbevisninger.Grant mener vi bør omfavne gleden ved a. ta feil. Tenk om igjen er en invitasjon til a. gi slipp pa. synspunkter som ikke tjener oss godt. Kunnskap er kanskje makt, men det ligger stor kraft i a. vite hva man ikke vet.

Ville du overlevd hvis en katastrofe lammet samfunnet og du måtte klare deg selv? Se for deg at en solstorm slår ut strømnettet, et vulkanutbrudd begraver landet vårt i aske, eller en terrorhandling jevner byen du bor i med jorda. Hvordan finner du trygg mat i forurensede områder? Hvordan holder du deg tørr og varm? Og hvor mange bruksområder har egentlig torvmose? Dersom du knapt nok kjenner til en eneste spiselig plante, sliter med å tenne i peisen, selv med fyrstikker, tørr ved og avispapir, og ikke vet hvor, når eller hvordan du søker tilflukt fra norsk vintervær eller radioaktivt nedfall, vil Postapokalypse nå! gi deg et lite overtak. En «fighting chance». Ferdighetene du lærer vil ikke bare være til nytte når samfunnet, slik vi kjenner det, er utradert. De kan også være til glede og nytte i livet du lever nå. Og kanskje vil en større forståelse og respekt for naturen og utfordringene vi møter ved å takle den, utsette undergangen. La familiealbumet ligge, her er hakkespettboka du helst vil ha i ryggsekken. Om forfatterne: Anne Linn Kumano-Ensby er journalist i NRK, har studert journalistikk, estetikk, film og språk, men ingen av fagene har forberedt hennes spesielt godt på apokalypsen. Andreas Kumano-Ensby er bokhandler og litteraturviter, og har forlest seg på postapokalyptiske bøker. Han er ikke et friluftsmenneske.

Sommeren 2016 sitter fastlegen Øyvind Torp på kontoret og ser på sitt eget MR-bilde. Ute på gangen venter nye pasienter, men han klarer ikke samle tankene. MR-bildet viser kreftsvulster. Med ett blir legen pasient. Overlevelsesinstinktet våkner: Finnes det noe han selv kan gjøre for å bedre sjansene sine når u?aksen først har rammet? Etter operasjoner og undersøkelser, smerte og morfin våkner kroppen sakte til liv, og viljen til å kjempe tilbake vokser. I forskningen finner han en rekke små og store tiltak som hver for seg og til sammen kan ha effekt mot kreft, i tillegg til den medisinske behandlingen han mottar. Et år etter operasjonene løper han over målstreken i Berlin maraton. Det er glede og lettelse i hvert steg. I denne boka gir han praktiske tips og råd til deg som er kreftsyk eller ønsker å gjøre det du kan for å holde deg frisk. Øyvind Torp, f.1977, ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2006 og har jobbet som fastlege i over 10 år. Han er spesialist i allmennmedisin med sideutdanning i psykiatri og videreutdanning i kognitiv terapi. Spesielle interesseområder er kosthold og fysisk aktivitet. Geir Stian Ulstein (f. 1982) er dokumentar- og romanforfatter med mastergrad i historie fra The American University of Paris og Universitetet i Oslo. Ulstein debuterte med krigsromanen Piggtrådroser i 2007 og har gitt ut flere sakprosabøker siden.

Syv av ti nordmenn er overvektige. Lenge har norske kostholdsråd basert seg på en enkel teori: spis mindre og mosjoner mer. Men hvorfor fungerer det så dårlig i praksis? I denne boka forklarer lege Øyvind Torp hvordan du effektivt kan gå ned i vekt og få bedre helse ved å spise riktig med hormonmetoden. Nyere internasjonal forskning viser at hormoner har en langt større innvirkning på vektregulering enn vi tidligere har antatt. Når du kjenner vekthormonenes hemmeligheter, kan du enkelt gi kroppen din riktige signaler med rett mat slik at fettforbrenningen øker og vekten blir normal igjen. Torp deler både sine egne og pasientenes erfaringer med metoden. Ved å følge legens ti enkle grep kan du bli frisk og slank - én gang for alle.Hormonmetoden er særlig nyttig mot overvekt, diabetes type 2, høyt blodtrykk, kroniske smerter, PCOS, irritabel tarm, betennelser og hjerte- og karsykdommer.

De har mange navn: de usynlige, skrømt, nøkken, huldre, tusser og troll. De har mange former, og de lokker, forfører og skremmer oss. Nordens mørke skoger, dype sjøer og høye fjell gjemmer en mengde mystiske vesener. Vi ser dem ikke, for de skjuler seg for oss. Men vi blir ofte minnet på at de finnes; når noen går seg vill i skogen, når vinden lager rare lyder, når melken surner over natten - da er det de overnaturlige som har vært på ferde. Før i tiden var de en naturlig del av verdenen vår, en måte å minne menneskene på alltid å ha respekt for naturen. Egerkrans' vakre bok gir leseren et dypdykk i Nordens rike og eldgamle felles folketro. Med detaljrike bilder og forklarende tekster tar han oss med på en magisk reise. Her kan både barn og voksne lære mye - noe nytt og noe som har gått i glemmeboken.

Slik talte Zarathustra er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som på mange måter minner om Bibelen og Platons dialoger. Dette er en bok med myriader av ideer, et voldsomt tankegods og Nietzsches stadig gjentatte tema: den evige gjenkomst og viljen til makt. Alt nedskrevet i poetisk prosa. Slik talte Zarathustra er den boken hvor Nietzsche introduserer begrepet «overmennesket» - et uttrykk for Nietzsches tro på menneskets iboende metafysiske kraft, et menneske som er forpliktet til å skape seg sin egen mening, sin egen sannhet, sin egen verden.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen. Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen. De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. Dette er oppdrettslaksens historie.

En storslagen fortelling som viser at mennesket er bedre enn sitt rykte. Menneskene er dyr, sa kongene. Syndere, sa prestene. Egoister, sa både økonomene og biologene. I flere århundrer har vestlig kultur tatt utgangspunkt i at mennesket er fordervet. Og når vi antar at folk flest er onde, gjør vi også dårlige politiske og økonomiske valg. Men hva om vi hele tiden har tatt feil? I denne boka samler Rutger Bregman nyere forskning innen psykologi, økonomi, biologi og arkeologi. Han tar oss med på en reise gjennom historien og gir nye svar på gamle spørsmål. Hvorfor var det akkurat vår art som erobret verden? Hvordan forklarer vi våre største ugjerninger? Og har vi innerst inne en tilbøyelighet til det gode eller det onde? I en bok som er blitt kalt både øyeåpnende og revolusjonerende, tegner Bregman et positivt bilde av våre iboende egenskaper. «Folk flest er gode» omskriver ikke bare historien, den kaster også et nytt, mer håpefullt lys på fremtiden.

Mange nordmenn utvandret til USA for å finne lykken. Denne boken handler om de som ikke lyktes, men som endte opp som hjemløse. Den tar for seg ørkenen Sur, en uteliggerleir i Brooklyn på 1920- og 1930-tallet med overvekt av nordmenn. Det fortelles om rystende episoder, pågangsmot, samhold og fargesterke personligheter. Med litteraturliste og navneregister.

Hvilke urter kunne kurerer hjertesorg? Når kom surdeigsbrødet til Norge? Hva kokte i skomakerens gryte på 1300-tallet, og hvordan fikk man maten til å holde seg helt til neste sommer? «Middelalderens kjøkken» er en historie om hva folk spiste i en tid da kyr og geiter gikk på egne bein til torget i byen og båter seilte inn med eksotiske varer fra fjerne himmelstrøk. En tid da biskopen klaget på vinprisene og det var forbudt å drikke melk på fredag før Sankthans. Boka gir ny innsikt i fortidens matkultur, basert på et mangfold av arkeologiske og historiske kilder. Med historiene følger oppskrifter på fremmed smaker og dufter fra middelalderens kjøkken.

Hva er meningen med livet? Hva er poenget med å fortsette å leve, når vi allikevel skal dø til slutt? Vi har alle stilt oss dette spørsmålet på et eller annet tidspunkt i livet, og det har kommet mange forslag til hva det hele handler om, hva vi er her for, og hvorfor vi fortsetter dag ut og dag inn. Er livet meningsløst? Er et meningsfylt liv nødt til å være forankret i en religion? Er meningen med livet å oppnå lykke? Er det nok å bare oppleve mening, eller må det noe mer enn bare opplevelsen til for at livet skal være meningsfullt? Er meningen med livet noe som varierer fra individ til individ, eller er det mulig å enes om et svar på spørsmålet om meningen med livet? Filosof Einar Duenger Bøhn mener både at det finnes en mening med livet som er den samme for alle, og at han har funnet ut hva den er. I Meningen med livet tar han leseren med på en filosofisk reise hvor han gradvis forsøker å sirkle inn svaret på gåten over alle gåter. Svaret er kanskje enklere enn du kan forestille deg ...

Boka kartlegger, analyserer og navngir hersketeknikker som eksisterer i Norge i dag. Den viser deg hvordan du kan avsløre og identifisere hersketeknikkene, og slå tilbake. De ulike formene for hersketeknikk belyses gjennom eksempler og historier fra virkeligheten.

Egerkrans forteller de mest kjente historiene fra norrøn mytologi. Fra skapelsesberetningen til Ragnarok - alt illustrert med de mest fantastiske tegninger. I tillegg til de kjente mytene gir boka en god presentasjon av alle gudene og gudinnene. Vi møter også jotner, Midgardsormen og Hel, samt alle de andre skikkelsene fra mytologien.

Covid-19-pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig immunforsvaret er for våre liv sammen med andre. Pandemien har også styrket interessen for å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom og hva vi kan gjøre selv. Frisk nok! kan leses som et motsvar til selvhjelpsbøker der målet er å overbevise deg om å ta riktige valg for å "styrke immunforsvaret". For det er hverken ønskelig eller mulig å styrke immunforsvaret gjennom inntak av bestemte matvarer eller isolerte stoffer. Det finnes ikke noen kvikk-fiks for et organsystem som er like gammelt som livet selv. Å se på immunforsvaret fra et evolusjonært ståsted vil gi deg nyttig innsikt og spare deg for unødvendige utlegg til tiltak som har tvilsom nytteverdi. Anne Spurkland har skrevet en no-nonsense bok om hvordan immunforsvaret virker og hva som påvirker det, for eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.

Angrepet på den amerikanske kongressen var ikke avslutningen. Det var begynnelsen. 6. januar 2024 er det tre år siden den dramatiske og fatale stormingen av kongressbygningen i Washington. «Storm på vei» er en tankevekkende fortelling om en stormakt ute av kurs og på vei mot oppløsning. En gang var amerikanerne forent i felles optimisme. I dag preges de av mistillit til det politiske systemet, som i stor grad styres av milliardærer. Hvordan havnet USA her? Den danske utenriksreporteren Steffen Kretz har reist på kryss og tvers av landet, og tilbake i historien, for å finne svar på en av vår tids store politiske spørsmål, for USAs skjebne er også vår. Underveis har han møtt politikere, turbokapitalister og vanlige arbeidsfolk. Blant disse Reffitt-familien i Texas, som har blitt et skoleeksempel på kollapsen verden har vært vitne til. Reffittene var en typisk amerikansk kjernefamilie med tradisjonelle verdier og sterkt samhold. Så mistet trebarnsfar Guy jobben, ble politisk radikalisert og deltok i stormingen av Kongressen. Sønnen meldte ham til FBI, og nå er familien like splittet som resten av nasjonen. Det kom som et sjokk for familien at ekstremisme og væpnet opprør vokste ut av hjemmet deres, i et søvnig forstadsområde. På samme måte har demokratiet i USA vist seg overraskende skjørt og balanserer nå på en knivsegg.

Audr betyr rikdom. Det var et vanlig navn på kvinner i vikingtiden, noe som understreker deres betydning i samfunnet. De var diktere, legekoner, dyktige håndverkere og entreprenører med egne skip. Kvinner ledet ekspedisjoner og drev handel, og de spilte en viktig rolle som kunnskapsformidlere, oppdragere og voktere av samfunnets verdier. De var også med på tokt og som bosettere i de erobrede områdene på midten av 800-tallet. I denne boken følger vi den norske landnåmskvinnen Aud den djuptenkte gjennom en over 4000 kilometer lang livsreise fra barndom i Norge til voksenlivet i Irland, Skottland og på Hebridene og til alderdom på Island. Kim Hjardar bruker Auds historie som et prisme: Hvordan kan vi se på kvinnerollen og de muligheter kvinner hadde i vikingtiden?

Hva gjør den digitale medierevolusjonen med demokratiet? Hva gjør den med politikerne, og fremtiden? I dette skarpe politiske essayet tar Henrik Thune leseren med inni den akselererende nyhetsvirkeligheten vi alle gjenkjenner hver eneste dag som en kontinuerlig, virvlende flod av stadig skiftende og suggererende overskrifter, politiske dramaer, skandaler, meninger, twittermeldinger, likes, blogger, Vines, Snapshots, SMS-er, bilder og YouTube-snutter via digitale nettsider, lesebrett, smarttelefoner, datamaskiner, radioer, Apper eller TV-skjermer. Vi lever i en verden der vi som samfunn er mer, og raskere, informert enn noen gang tidligere i historien. Samtidig befinner vi oss i en tid der politiske partier ikke lenger er strategiske samfunnslaboratorier, og der politikere og ministere ansetter hundrevis av kommunikasjonsrådgivere, og halser etter nyhetene, fra sak til sak, fra øyeblikk til øyeblikk. Spørsmålet blir hva gjør dette med styringen av landet. Kan frie medier og et effektivt demokrati leve side om side? Er vi i ferd med å bli et samfunn som overstyres av øyeblikkene, og som derfor tumler etter teknologien innover i fremtiden? Henrik Thune (f. 1969) er forsker, forfatter og tidligere diplomat med doktorgrad i statsvitenskap. Han har jobbet mange år som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og er nå Assisterende Direktør ved stiftelsen NOREF. Hans siste bøker er Hva Norge kan være i verden (2013) og Dialogue and Conflicts (2015). På fritiden er Thune blant annet hobbypolitiker og sitter i kommunestyret på Nesodden.

En liten bok om et stort system! Her får hvert grunnstoff to sider med fakta det er fint for enhver jordboer å kjenne til. Det er over 150 år siden Dmitrij Mendelejev utformet det som skulle bli kjent som Det periodiske system. Ved å systematisere grunnstoffene etter egenskaper, kunne han forutsi eksistensen av nye, noe som skapte et vitenskapelig kappløp for å fylle «hullene» i tabellen. I denne boka gjør Eivind Torgersen sitt beste for å fylle våre egne hull i allmenndannelsen. Her får du grunnleggende kunnskap om hvert enkelt grunnstoff, og deres plassering i grupper: Om hva edelgasser er, om metaller og halvmetaller og om hvorfor forfatteren egentlig ikke ønsker å oppdage flere grunnstoffer nå, selv om det bare er et tidsspørsmål før nr.119 finner sin plass. Boka viser også hvordan grunnstoffene brukes. Visste du at det er bor som gir grønnfargen i fyrverkeri? Eller at over en halv million mennesker tar litium for å behandle sin bipolare lidelse? Eivind Torgersen (født 1970) er journalist i nettavisa Forskning.no.

Vinteren 1872 holder Nietzsche (1844-1900) fem foredrag i det "Frivillige akademiske samfunn" i Basel, om de tyske dannelsesinstitusjonenes fremtid. Men i stedet for en vitenskapelig utlegning tilbyr han sitt publikum en fortelling som mest minner om en roman eller et drama, hvor han maler tidens dannelsesnød på veggen og besverger en kommende revolusjon av dannelsesvesenet. Det begynner som en dannelseskritikk, men går snart over i en bredt anlagt kultur- og ideologikritikk. Med noter.

En hyllest til menneskene som oppdaget alle grunnstoffene og som gjorde det periodiske system et av vitenskapens fremste ikoner.I det periodiske systemet er alt du trenger for å forstå verden rundt deg. Her ligger forklaringen på hvordan oksygenet i lufta kommer seg over i blodet når du puster. Hvorfor biffen blir så saftig og deilig når du steker den riktig. Hvorfor stål blir sterkere når du finner den rette blandingen av metaller. Men det periodiske system skjuler også 118 historier om menneskene som oppdaget grunnstoffene og om tiden de levde i. Det er historien om hvordan kjemien ble en vitenskap - fra grekernes første famlende forsøk, via gulltørste alkymister til moderne forskningslaboratorier. Det er historien om flaks og uflaks - og om slurv. Og som alltid når mennesker er ute etter nye oppdagelser, er det historier om sjalusi, misunnelse og jakt på ære og berømmelse.

"Som liten ville jeg bli indianer eller jøde. Historien til begge disse folkene fascinerte en ung jente på ti år som leste tegneserien om Sølvpilen og Månestråle og som bladde storøyd i farmors Bibel. Snart fant jeg ut at indianerne levde i reservater, mens jødene, de hadde sitt eget land. Dit ville jeg dra bare jeg ble stor nok." Da Sidsel Wold var 19 år reiste hun ut og bodde på kibbutz i Israel. Hun forelsket seg i landet og folket og ville selv konvertere til jødedommen. Tilbake i Oslo arbeidet hun i flere år for å få frem Israels side i konflikten, men gradvis ble det vanskeligere å forsvare statens handlinger. Landet utviklet seg til å bli noe helt annet enn det de idealistiske sionistene og pionerene hadde drømt om før 1948. I dag styres Israel av politikere fra høyresiden - religiøse og nasjonalistiske partier som ikke har vilje eller evne til å forhandle om fred med palestinerne. Landet som lovet alt handler om Israels historie og tar for seg statens indre problemer og utfordringer. Boken er også Wolds personlige beretning om sine erfaringer og møter med mennesker som forandret henne - en personlig reise fra kibbutzen til et liv som korrespondent i Midt-Østen. Sidsel Wold (f. 1959) er forfatter og journalist i NRK med lang erfaring fra Midt-Østen generelt og Israel spesielt, hvor hun har bodd i flere år. Hun har mottatt Ossietzky-prisen for sitt arbeid.

Vi er helt avhengige av hukommelsen vår for å fungere. Og minnene våre gjør oss til den vi er. Men kan vi stole på dem? Det er helt normalt å glemme lyspærene man skulle kjøpt eller navnet på naboen. Men hva når et nøkkelvitne i en rettssak husker fullstendig feil? I «Falske minner» forklarer Julia Shaw hvordan hukommelsen vår faktisk fungerer. Hun viser hvordan den er utstyrt med alvorlige svakheter som gjør at minnene våre lett forandrer seg. Eller enda verre, at nye og falske minner kan oppstå eller regelrett plantes i hukommelsen vår. Shaw viser at den menneskelige hukommelsen både er svikefull og imponerende raffinert. Den samler, lagrer og kobler sammen minnene på en så kompleks måte at vi knapt kan forestille oss det. Hvis vi lærer mer om hvordan hukommelsen fungerer, kan vi også lære oss å bruke den mye bedre.

Eksisterer virkelig tid og rom? Hva består virkeligheten av? Forfatter og forsker Carlo Rovelli har brukt hele livet på å utforske disse spørsmålene og pushet grensene for hva vi kan vite og forstå. I denne banebrytende boken viser han hvordan vår oppfatning av virkeligheten har endret seg gjennom århundrene, fra den tidlige forståelsen av atomene til dagens kvantegravitasjon. Han tar oss med på en fantastisk reise - vi ser for oss en ny verden der svarte hull er i ferd med å eksplodere, romtid består av partikler og uendeligheten ikke eksisterer. Et enormt univers som venter på å bli utforsket.

Dette er motstandsmannen Asbjørn Sundes egen beretning om hans opplevelser som leder for "Osvaldgjengen", en av de mest aktive og ettersøkte sabotasjegruppene i Norge under annen verdenskrig. Gruppens aksjoner var svært risikable, og de mistet mange folk i aksjonene sine. Har kart, oversikt over dekknavn og navneforkortelser samt tidstabell for de viktigste hendelsene.

Cosa Nostra, Camorraen, 'Ndrangheta - mafiaen er blitt mektigere, rikere og mer hensynsløs enn noen gang tidligere. Gjennom stråmenn eier de tusenvis av bedrifter. Den har politikere, politifolk og dommere i sitt nettverk. Den italienske mafiaen har nærmest fått monopol på omsetningen av kokain i Europa, søppel er blitt «big business», og bål med giftig avfall lyser opp nattemørket i Sør-Italia. Hva skjer når vanlige italienere, med fare for sitt liv, tar opp kampen mot mafiaen? Forfatter Per Kristian Aale forteller historiene til disse modige italienerne: Forretningsmannen som slutter å betale beskyttelsespenger, borgermesteren som ikke lenger tillater korrupsjon, rullestolbrukerne som trosser mafiaen når ingen andre tør. De siste årene har det vokst fram en folkebevegelse som kjemper for et samfunn uten drap, vold og økonomisk kriminalitet. I seks år har Aale reist på kryss og tvers i mafiaens Italia. Han tar leseren med til Sicilia der den første antimafiabevegelsen oppstod som en reaksjon mot Cosa Nostra, til de fattige bydelene i Napoli der Camorraen bygget seg opp med smuglersigaretter og narkotika, og til mørkets hjerte - den lille byen San Luca i Calabria. Herfra styrer 'Ndrangheta et imperium som nå strekker seg til alle verdens hjørner. Per Kristian Aale (f. 1973) har studert russisk og statsvitenskap i tillegg til journalistikk. De siste 14 årene har han jobbet i Aftenposten som gravejournalist og korrespondent i Moskva og Brussel. De modige er hans første bok.

Store deler av Joanna Rubin Drangers slekt forsvant eller måtte flykte under holocaust. Hvordan skal generasjonene som kom etterpå få vite hva som skjedde med dem? Med David og Lova som måtte flykte fra Oslo i april 1940, med lille Faivel som ikke engang har hatt et navn, med Noach som ikke kom seg ut av Polen, og alle de andre som bare ble borte? I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

I 1864 erklærte en av tidens største statsmenn seg for "veldig sterk skandinav". Ordene tilhører Otto von Bismarck. Den prøyssiske politikeren samlet Tyskland og var også villig til å samle Skandinavia. Det samme var Napoleon III og dronning Victoria. 1800-tallets tankegang var at Europa naturlig ville få færre, men større stater, som de mange statene i Italia og Tyskland, som ble samlet gjennom krig. Derfor måtte små nasjoner enten samle seg eller gå under. Frykten for undergang fikk radikale revolusjonære, framtredende politikere og kongelige til å arbeide for å samle Sverige, Norge og Danmark i en union. Til tross for konkrete forfatningsutkast og hemmelige forhandlinger ble skandinavismen aldri realisert. Det har fått historikere til å avskrive den som en svermerisk fantasi, mens de har sett de tre skandinaviske nasjonalstatene som historiens uunngåelige avslutning. «Union eller undergang» forteller en helt annen historie om Skandinavia og viser alvorlige planer om statskupp, krig, kidnapping av den danske kongefamilien, revolusjon og innsettelse av Sverige og Norges konge pa. den danske tronen.