Fummo per poco in un grand'orto in fiore;
poi ciascuno tornò l'anima sola
riaffacciata alla sua landa brulla.
Fummo... Oh certo imparò tutto il dolore
chi ne' suoi giorni udì questa parola,
questo tonfo dell'anima nel nulla.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
