Like our own capillaries,
tiny branches reach into the vacant space around them.
Light - air - water - even snow
sustain them.
Their movements unobserved,
they inch, surreptitious, into the air,
curve toward the window,
stare in at us
as if to say,
"How sadly self-contained you are."
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
