Buddhas Ord på Norsk - 2

Denne andre boken i Dīgha Nikāya, samlingen av Buddhas lange taler, samler 17 suttaer som i dette tilfellet ikke tilsvarer Buddhas ord selv, men er senere komposisjoner som endte opp med å bli innlemmet som en kanonisk samling.
Den viktigste diskursen i denne boken er Mahasatipatthana, den store diskursen om grunnleggende praksis.
Suttaene DN 18, DN 19, DN 20, DN 21, DN 23 er falske suttaer. De er merket med en dobbel stjerne (**).
De tilbakevendende temaene i de falske suttaene med begrunnelse av misogyni, som for eksempel forklarer at man må gi avkall på femininitet for å bli gjenfødt som mann: "Jeg mistet min klamring til femininitet og utviklet maskulinitet".
Men se hvordan jeg har forvandlet meg!
Jeg var kvinne og levde et verdslig liv.
Men nå er jeg født på ny som mann
og jeg lever i himmelsk ære blant devaene!
Et annet tilbakevendende tema er mytomanien der de prøver å passe Buddha ved å gi ham ut for å være en prins ... i en republikk. Eller at han hadde de 32 merkene til den store mannen som ville gjøre ham til et sirkusfreak. Og det mangler ikke på en oppregning av gode ting og dårlige ting som ligner en liste over bud, og slutter med en slags beskyttelsesformel.
Som de forrige, og på grunn av deres lengde, er dette ikke diskurser levert av Buddha. I dette tilfellet er de lange suttaer unnfanget for å støtte misjonsarbeidet til bhikkhuene blant et publikum som er fremmed for læren.
Bortsett fra disse to suttaene skiller DN 24: Om Pāṭikaputta seg ut, en morsom hånlig fortelling om en narr. DN 28: Inspirerende tillit, er en oppramsing av hvor godt Buddha forklarer læren og dens overlegenhet for andre. DN 29: En imponerende diskurs, fortsetter i samme retning.
Spesielt bemerkelsesverdig er de to siste suttaene, Innkalling av Saṅgha og Overlegen til ti, som er svært nyttige oppramsinger for å huske hovedpunktene i læren.
Mahasatipatthana og de to siste suttaene alene gjør denne boken verdifull.