Pria che sulle infelici artiche terre
Scenda la notte al morïente autunno
Col suo buio di mille ore; sul lembo
Dell¿orizzonte, pari ad un fuggiasco,
Va circolando il sol per lunghi giorni
D¿imminente tramonto: e poi ch¿è spenta
L¿ultima larva de la faccia d¿oro,
Un incessante vespero scolora
L¿onda e le terre, e l¿aquilon ricopre...
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.