"Pascal O'Loughlin's poems are wry, astute, companionable, heartbroken, elegant, and tasty-and he does not leave out the fucking men with their fucking fucking. He may be showing us life inside the commodity (with its lists), inside the songs, the films, the formal gambits and institutions, exempli gratia the Institute Philip K. Dick, but somehow, also, we carry on toward the fictional horizon, accepting fragility and the inevitable harm. Tenderness will suffice."
- Robert Glück
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
