Io che, già lieto e verde, alto cantai
Nel mio stato fiorito, or tristo e bianco
Pianger convegno i miei dolenti guai.
Ecco le Suore meste, e Febo stanco,
Versi mi dettan lagrimosi; ond¿io
Bagno scrivendo il destro lato e ¿l manco.
Queste pur nè speranza, nè desio,
Nè tema spaventò, che meco tutte
Il cammin fide non seguisser mio.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
