Stevie Edwards' debut book of poetry, Good Grief, catalogues their elegantly-wrought misadventures as a freshly-graduated, Michigan transplant stumbling over foal legs through Chicago and kneeling down to confront the wreckage of their skinned knees.
Whether stopping to disinter some small ruin of a secondhand-clothes childhood, charting the reaches of their own privilege as a white person in Chicago, or trying to recollect the reasoning behind last night's bar receipts, Stevie's voice - a treble, equal parts angst and grace - rumbles deep down in the belly of their poems, and lingers.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.