Di fosco-azzurro mar sui lieti flutti,
Come libere l¿alme, illimitati
Così i pensier, ovunque onda spumeggi,
Ov¿aura ne sospinga hanno l¿impero,
Un soggiorno n¿additano. Son questi
Regni d¿alta possanza, e regni nostri,
Ed il nostro vessillo all¿aura sparso,
Scettro è cui ceder forza, a ognun che il vegga;
E fera sì, ma d¿ogni evento paga,
Vita da pace, a guerra, a posa, a stento,
Nostro è alternar ¿ Oh chi può dir? non schiavo...
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.