Skydekke

Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.

Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv - i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.

Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker - men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.


«Lattertårene spruter og slutten gir frysninger. Ei liknende bok skal du lete lenge etter.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet (Terningkast 6)

«Det er en roman om bråmodning, seksuell utforskning og oppvåkning, hvis sårhet ligger i spørsmålet om det de opplever sammen bare er en parallell utforskning av seg selv som seksuelle vesener, eller også en utforskning av og interesse for den andre. Å følge dem følge hverandre er til å bli både oppriktig rørt og opprørt av. (...) Språket er gjennomgående til å fryde seg over. Abreu skriver på kanarisk dialekt med islett av en tiårings rettskriving, strålende oversatt av Øyunn Rishøi Hedemann til et radikalt bokmål ... Jenny Moi Vindegg, Vinduet

«... Skydekke går inn i gråsoner og rommer større komplekser enn hva det umiddelbare, sanselige språket og den lette, korte formen skulle tilsi. Jeg ender opp med å stole på Abreu som forfatter. Hun tør å gjøre seg potensielt frastøtende, og legger på den måten til rette for at reaksjonene våre som lesere blir viktige. Da er litteraturen det også.» Live Lundh, Morgenbladet

«Andrea Abreu skildrer en sanselig sommer i limbo mellom barndom og ungdom. (...) Øyunn