The poems in "Songs of The Glens of Antrim" by Moiré O'Neill, were, in her own words, written 'by a Glens woman in the dialect of the Glens, and chiefly for the pleasure of other Glens-people'.
They conjure up a world now gone and also places that have remained, and are now enriched by the memories of by-gone people and times.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
