Ich lausche in die Luft, die feuchte,
In der das Licht sich streut in eine weiche Weite,
Und nichts mehr ferne ist noch nah.
Sie atmet nicht mal mehr, die große Stille,
Sie ist - und nichts ist sonst - nur einfach da,
Kein Zweites taucht aus einem unberührten Ja.
Ich lausche in die Luft, die feuchte,
Und nichts ist ferne, nichts ist nah.
© Henning Sabo
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.