Theogonien ; Arbeid og dager ; Skjoldet

En av vestlig litteraturs tidligste forfattere for første gang i fullstendig norsk gjendiktning
Den greske dikteren Hesiod ble født rundt år 700 f.Kr. Han var samtidig med Homer, og regnes som lærediktets opphavsmann. Tre tekster har tradisjonelt vært tillagt Hesiod:

I Theogonien skildres verdens skapelse og utvikling som et mektig slektsdrama hvor generasjoner av guder elsker, hater, bedrar og kjemper mot hverandre før Zevs etablerer sin allmakt.

I Arbeid og dager er det menneskelivet som står i sentrum. Med arvestriden mot broren Perses som ramme gir Hesiod her praktiske, moralske og religiøse råd for hvordan man skal leve et liv preget av rettsinn og hardt arbeid.

I Skjoldet brukes kampen mellom storhelten Herakles og ugjerningsmannen Kyknos som utgangspunkt for å beskrive utsmykningene på skjoldet Herakles bruker.

Gjendiktet fra gresk av Aslak Rostad.

Anmelderne mener:

«Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: 'Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.'»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (...) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.»
Gjert Vestrheim, Dag og Tid

«La det bare være sagt: Det er imponerende hvordan Rostad har greid å gjendikte Hesiods verker i heksameterstil, uten å miste tråden i fortellingene eller konstruere for mange kunstige fraser eller nyord.»
Bård Hauge, Dagen

«Norske lesere kan derfor være glade for å ha fått en Hesiod i full størrelse, levende gjengitt på vellydende heksametre.»
Eirik Welo, Salongen. Nettstedet for filosofi og idéhistorie